Rafael Alberti, spansk dikter. Han stilte seg på republikanernes side under borgerkrigen og var fra 1940 bosatt i Argentina og Italia; vendte tilbake til Spania 1977.

I sine første diktsamlinger, Marinero en tierra (1925, nasjonalprisen i litteratur 1924/25) og El alba del alhelí (1927), lot han seg inspirere av folkediktningen og av de spanske «cancioneros» på 1400- og 1500-tallet. Cal y canto er Albertis hyllest til Góngora i anledning av 300-årsdagen for dennes død i 1927. Diktsamlingen Sobre los ángeles (1929) gir uttrykk for kampen mellom gode og onde makter som raser i dikterens sinn. Den er skrevet i en form som minner om den franske surrealismen, og betegner høydepunktet i Albertis produksjon. En pendant til dette verket er det allegoriske drama El hombre deshabitado (1931).

Forholdet til hans nye hjemland og lengselen etter barndommens Andalucía kom til uttrykk i flere senere diktsamlinger: Retorno de lo vivo lejano (1952), Baladas y canciones del Paraná (1953), Canciones del Alto Valle del Aniene y otros versos y prosas (1972). I 1980 utkom Fustigada luz, en samling dikt fra perioden 1972–78, med egne illustrasjoner.

Den første delen av Albertis memoarer, La arboleda perdida, utkom 1959, andre del 1987. Alberti mottok en rekke æresbevisninger, bl.a. Cervantes-prisen (1983). Han skrev også skuespill, og markerte seg som tegner. Utvalg av hans dikt er gjendiktet bl.a. til norsk (Engler i gatene, 1980), engelsk, fransk og tysk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.