Artikkelstart
Det såkalte klimasøksmålet er en sak hvor miljøvernorganisasjonene Greenpeace og Natur og ungdom i 2016 saksøkte staten med påstand om at utvinningstillatelser til petroleumsvirksomhet i Barentshavet var i strid med Grunnloven § 112 (miljøparagrafen), første og andre ledd, og dermed ugyldige. Saken har skapt stor offentlig debatt og stått sentralt i samfunnsdebatten. Spørsmålet er hvilket rettslig innhold og betydning miljøparagrafen har, og mer overordnet hvilken rolle den kan spille i klimaspørsmål.
Klimasøksmålet reiser kompliserte spørsmål om grensene mellom juss og politikk, og om maktfordelingen mellom den dømmende og den lovgivende makt i det norske forfatningssystemet. Domstolenes prøvelsesrett er slått fast i Grunnloven § 89. Det følger av denne bestemmelsen at domstolene i saker som reises for domstolene, har rett og plikt til å prøve om lover og beslutninger truffet av statens myndigheter, strider mot Grunnloven. Spørsmålet er imidlertid hvor langt domstolene kan gå i å overprøve bestemmelser som er åpent formulert med vide rammer for lovgivningsmyndighetene til å avveie ulike hensyn, slik som Grunnloven § 112. Klimasaken er den første saken som er anlagt for norske domstoler med påstand om at et vedtak er ugyldig fordi det strider mot miljøparagrafen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.