Greenpeace under en aksjon mot oljeboring i november 2004. Greenpeace-aktivister blokkerer oljeplattformen Eirik Raude, som er på vei mot Barentshavet.

Greenpeace/Christian Aase. begrenset

internasjonal ikke-statlig organisasjon, virksomheten startet i Vancouver i Canada i 1971 med en protest mot en amerikansk prøvesprengning av atomvåpen. Det internasjonale hovedkontoret ligger i Amsterdam. Greenpeace har nasjonale eller regionale kontorer i 26 land med en virksomhet som spenner over 55 land (2016). 

Greenpeace er organisert som en nederlandsk stiftelse under navnet Stichting Greenpeace Council.

Virksomheten ledes av stiftelsens styre (Board of Directors), som velges av stiftelsens råd. Sistnevnte består av representanter for alle de nasjonale medlemsorganisasjonene. Den daglige ledelsen forestås av to internasjonale administrerende direktører, Jennifer Morgan og Bunny McDiarmid (2016–).

Greenpeace hadde egen nasjonal avdeling i Norge i perioden 1988–98. Etter 1998 ble avdelingene i Danmark, Finland, Norge og Sverige administrativt slått sammen, med regionalt hovedkontor for Norden i Stockholm. Avdelingskontorer er likevel opprettholdt i alle de nordiske landene.

I de nasjonale avdelingene er det et varierende antall lønnede eksperter og ulønnede aktivister som deltar i aksjoner og lignende. Resten er støttemedlemmer. Til sammen oppgir Greenpeace at de har over 41,3 millioner sympatisører verden rundt (supporters, personer som uttrykker støtte gjennom å «følge» Greenpeace, eller med tweets, likes etc., 2014). Antall ansatte er 2157 (globalt, 2014).

Greenpeace er ekstremt sentralisert. De nasjonale avdelingene «leier» det beskyttede Greenpeace-navnet av Greenpeace International mot en avgift. 

Greenpeaces inntekter (som framgår av ansvarlighetsrapporten) skriver seg fra støtteavgiften fra medlemmene, men også fra salg av artikler. Organisasjonen mottar ikke støtte fra næringsliv eller myndigheter.

Greenpeace oppfatter seg som en kompromissløs forsvarer av naturen og tar ikke hensyn til eventuelle økonomiske konsekvenser av sine aksjoner.

Etter starten med Greenpeace-protesten mot den amerikanske atomprøvesprengningen i Aleutene, trappet organisasjonen opp denne virksomheten på 1970-tallet til også å gjelde sovjetiske og særlig franske prøvesprengninger.

I tillegg har Greenpeace aksjonert mot dumping av giftig avfall og mot sel- og hvalfangst. Greenpeace har også foreslått å gjøre Antarktis til en internasjonal nasjonalpark. Organisasjonen har fysisk forsøkt å stoppe prøvesprengninger, giftutslipp og fangst ved bruk av egne fartøyer, og flere ganger har det blitt direkte konfrontasjoner. Gjennom disse direkte aksjonene har Greenpeace fått stor oppmerksomhet i mediene, noe som har skapt økt tilslutning og også bidratt til økt gjennomslag for bevegelsens synspunkter. Greenpeaces kombinasjon av direkte aksjoner, sivil ulydighet og profesjonell mediehåndtering er blitt etterlignet av andre organisasjoner, både i utlandet og i Norge.

I 1985 ble Greenpeace-båten Rainbow Warrior senket på havnen i Auckland, New Zealand, like før den skulle ut for å protestere mot en fransk prøvesprengning i Stillehavet. Det ble dokumentert at franske etterretningsagenter stod bak attentatet, noe som blant annet førte til at den franske forsvarsministeren måtte gå av.

Greenpeace er i mange tilfeller blitt kritisert for at de ikke tar hensyn til skadelige bivirkninger av sine aksjoner, for eksempel med hensyn til Grønlands salg av selskinn og bruk av sel- og hvalkjøtt som mat, stengningen av den siste DDT-fabrikken samt en protestaksjon i Peru som skadet de UNESCO-beskyttede Nazca-figurene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. november 2014 skrev Seth Piper

Hei! Teksten er ganske utdatert i forhold til beskivelsen av organisasjonens struktur, verdier, kampanjefokus og finanisering. Mer oppdatert innformasjon finnes på greenpeace.no eller andre steder på engelsk.

Mvh

Seth Piper
Innsamlingssjef,
Greenpeace Norge

22. november 2014 svarte Kåre Olerud

Takk for påpekningen! Vi fører dette opp på listen over artikler som skal oppdateres og som vi tar i tur og orden.
Takk igjen!
Beste hilsen
Kåre Olerud

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.