forsiktighetsprinsippet

Forsiktig­hetsprinsippet er en grunnleggende norm eller regel innen risikostyring som sier at forsiktighet skal være et rådende prinsipp. Tiltak skal iverksettes, eller en skal ikke gjennomføre en aktivitet, når det er usikkerhet knyttet til hva som blir konsekvensene (utfalle­ne) av en aktivitet; med andre ord, når en står overfor risiko.

Dette prinsippet er implementert i alle industrier gjennom regule­ringer og krav. For eksempel er det i petroleumsvirksomheten et krav i regelverket at boligkvarteret skal beskyttes med brannsikre paneler av en viss kvalitet (H120), for vegger som vender mot prosess- og boreområdene. Dette er en standard som brukes for å sikre et mini­mum sikkerhetsnivå. En brann kan oppstå, og i tilfelle en slik hendelse skulle skje, skal personellet i boligkvarteret være be­skyttet.

Forsiktighetsprinsippet innebærer at en vektlegger blant annet:

1. Robuste løsninger, slik at avvik fra normaltilstanden ikke lett leder til fare- og ulykkessituasjoner.
2. Implementering av sikkerhetsbarrierer for å redusere de mulige ne­gative konsekvensene av faresituasjoner og ulykkeshendelser hvis slike skulle oppstå. Vi snakker om forsvar-i-dybden der det finnes lag av barrierer.
3. Forbedring av ytelsen av barrierer ved å bruke prinsipper som re­dundans og diversifisering (blanding av systemer og komponenter som er helt forskjellige fra hverandre)
4. Kvalitetskontroll/kvalitetsstyring
5. Føre-var-prinsippet

Nivået av forsiktighet vil selvsagt måtte balanseres mot andre hensyn, først og fremst økonomi og kostnader.

Risikoanalyser, kost–nytteanalyser og andre tilsvarende analyser er metoder som gir innsikt når det gjelder risiko og hvordan balansere ulike hensyn (som økonomi og sikkerhet). Men disse metodene er bare redskaper – de har sine klare begrensninger. Analysene gir ikke objektive resultater. Det å være forsiktig innebærer også å reflektere dette faktumet. Vi må ikke tillegge prediksjonene og vurderingene som gjøres i analysene mer vekt enn det som metodene kan forsvare.

Føre-var-prinsippet kan sees på som et underprinsipp av forsiktighetsprinsippet som kommer til anvendelse når en står overfor vitenskapelig usikkerhet (og «ikke bare» risiko). Før-var-prinsippet uttrykker at tiltak skal iverkset­tes eller en ikke skal gjennomføre en aktivitet dersom det er betydelig vi­tenskapelig usikkerhet (uvitenhet) knyttet til konsekvensene av aktivitete­ne, og disse konsekvensene anses som alvorlige.

Høsten 2009 var det mange som grublet over om de skulle la seg vaksinere mot svineinfluensa eller la være. Vaksinen var ikke testet skikkelig og det var vitenskapelig usikkerhet med hensyn til hva konsekvensene av vaksinen ville bli. Noen unnlot å la seg vaksinere. De anvendte føre-var prinsippet.

Et annet eksempel er asbest. Allerede rundt år 1900 var det klare indikasjoner på at asbest kunne være helseskadelig, men mangelen på klare vitenskapelige svar gjorde at de ikke ble fulgt opp med forebyggende tiltak eller lovgivning. Føre-var-prinsippet ble ikke fulgt.

«Bedre føre var enn etter snar» er et gammelt ordtak. Hvordan skal dette ordtaket forstå i lys av definisjonene ovenfor av forsiktighetsprinsippet og føre var? Den vanlige forklaringen på ordtaket er at det lønner seg å vise forsiktig­het og omtanke i det en gjør, og spesielt bør en gå forsiktig frem dersom kunnskapen om hva som kan komme til å skje er svak. Med andre ord, der usikkerhetene er store om hva resultatene vil bli, bør en være forsiktig. Begrepet føre var brukes altså i henhold til definisjonen av forsiktighetsprinsippet, som nevnt ovenfor.

• SRA (2015) Glossary Society for Risk Analysis

• Aven, T. (2015) Risikostyring. 2. Utgave, Universitetsforlaget