Frie grupper og prosjektteater i Norge

I Norge var det først i 1970-årene at frie profesjonelle teatergrupper begynte å vokse frem, med grupper som Grenland Friteater, Musidra Teater og Saltkompagniet i den skuespillerorienterte tradisjonen. Allerede i 1971–72 laget en gruppe skuespillere på Nationaltheatret Svartkatten og Pendlerne som et politisk orientert gruppeteater innenfor institusjonen, og denne politiske orienteringen ble senere fulgt opp av de frie teatergruppene Tramteatret (1976-86) og Perleporten Teatergruppe (1975-84). I løpet av 1970- og 80-tallet ble mange profesjonelle teatergrupper etablert rundt om i hele landet. De frie gruppene samlet seg fra 1978 i organisasjonen Teatersentrum (idag: Danse- og teatersentrum) med base i Oslo.

I løpet av 1980-årene forskjøv en del av det kunstneriske initiativet seg fra gruppeteater til prosjektteater. Den nye modellen for teaterproduksjon baserte seg på små kjernegrupper eller enkeltpersoner som tok initiativ til å lage enkeltstående prosjekter hvor de medvirkende kunne skiftes ut fra prosjekt til prosjekt. Modellen ble også forsøkt brukt på institusjonsteatrene, og egne verkstedteatre med en prosjektprofil ble organisert, som blant annet Hedmark Teater og Haugesund Teater.

Prosjektteatrene utenfor institusjoner og offentlig støttede verkstedteatre organiserte seg i stor grad i Teatersentrum sammen med de eldre frie gruppene. På grunnlag av dette kan man si at betegnelsen frie grupper og prosjektteatre har utviklet seg som betegnelse på den ikke-institusjonelle delen av norsk teater. De frie gruppene og prosjektteatrene har stått for omtrent en tredjedel av alle teater- og danseforestillinger i Norge og gitt viktige kunstneriske bidrag til norsk teaterliv de siste tiårene. Vi ser dette innen teater for barn og unge, hvor de står for hovedandelen av forestillingene som produseres for den målgruppen. Vi ser dette også innen kunstnerisk forskning. De frie gruppene har, kunstnerisk sett, representert nær sagt alle former for scenekunst, men de utmerker seg spesielt innen nyskaping da dette hovedsakelig finner sted i de frie gruppene.

Åpningen av scenen Black Box Teater i 1985 ga de frie gruppene og prosjektteatrene et fast spillested i Oslo. Tilsvarende betydning har BIT Teatergarasjen hatt i Bergen og Teaterhuset Avant Garden hatt i Trondheim. Disse tre programmerende teatrene arbeidet i perioden 1999–2008 sammen i Nettverk for scenekunst med det formål å vise internasjonale gjestespill i alle de tre byene. 

Frie sceniske grupper får hovedsakelig økonomisk støtte via Norsk Kulturfond/Norsk Kulturråd. Støtten gis både for enkelte prosjekt og gjennom to- og treårig støtte. Andre sentrale støtteordninger er Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Fritt Ord, Statens kunstnerstipend, kommuner og fylkeskommuner.

Også innenfor institusjonsteatrene har det vært forsøk på å utvikle nye modeller for produksjon med prosjektteater som modell, i hvert fall driftsmessig sett. Kjetil Bang-Hansen åpnet i sin tid som teatersjef ved Den Nationale Scene for performance-orienterte teaterproduksjoner som Fremrykning i mørke i 1984 og Titanic i 1985, hvor skuespillere og billedkunstnere samarbeidet. Dramatikere ble trukket inn, slik som tilfellet var med Cecilie Løveid og Lisbet Hiide i forbindelse med Titanic. Bang-Hansens etterfølger Tom Remlov utviklet denne organisasjonsmodellen videre, blant annet i den hensikt å utvikle en ny norsk dramatikk slik som med Per Knutsens Edel har fest i 1989. Hovedsaken har vært å gi unge, nyskapende regissører og dramatikere tilgang til produksjonsmuligheter som de ellers ikke ville ha fått utenom regulære oppsettinger. Modellen er også forsøkt anvendt ved Nationaltheatret under Ellen Horn og Det Norske Teatret under Otto Homlung. Modellen er blitt tatt opp igjen etter 2000 med tanke på å la frie sceniske grupper produsere og vise forestillinger ved de store institusjonsteatrene.

Arntzen, Knut Ove: Det marginale teater, 2007

Berg, Ine Therese, Elin Høyland, Elisabeth Leinslie: Scenekunst NÅ. Teaterscenen som arena for samtidskunsten, Spartacus forlag, 2007

Buresund, Inger & Anne-Britt Gran, red.: Frie grupper og Black box teater 1970-1995, 1996

Eilertsen, Jens Harald: Teater utenfor folkeskikken : nordnorsk teaterhistorie fra istid til 1971, 2004

Fasting, Kåre: Så vidunderlig det er ... Norsk skuespillerforbund gjennom 75 år, 1973

Leinslie, Elisabeth og Anette Therese Pettersen (red.): The Other Eye. Germany versus Norway: interchanging theatrical strategies, Danse- og teatersentrum, 2015

Mæhle, Leif, red.: Det Norske teatret 75 år : 1963-1988, 1988,  Finn boken

Ramstad, Bernhard, red.: Klar scene : Norsk skuespillerforbund 100 år, 1998

Ringdal, Nils Johan: Nationaltheatrets historie 1899-1999, 2000

Vindsetmo, Bjørg, red.: Teater underveis : Riksteatret 50 år, 1998

Wiik, Steinar: I storm og stille : Riksteatret 1949-1989, 1990

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.