Carl Sternheim

Carl Sternheim vokste opp i Berlin. Han studerte filosofi, psykologi og jus i München, Göttingen, Leipzig og Berlin. Sammen med Franz Blei (1871-1942) grunnla han i 1908 tidsskriftet Hyperion. Sternheims voksne liv var preget av en omflakkende tilværelse (han bodde blant annet i Belgia, Nederland og Sveits), mange ekteskap (blant annet med Pamela Wedekind, datteren til Frank Wedekind) og av langvarig sykdom og opphold på institusjon. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, fikk Sternheim yrkesforbud som forfatter. De siste årene av sitt liv bodde han i Belgia, hvor han døde i 1942.

Sternheim skrev sine første dramatiske forsøk allerede i 1890, men slo ikke gjennom før rundt 1910. Sternheims dramatikk kan beskrives som sosialkritisk, han benyttet seg gjerne av komediens form, inspirert av Molière, og tok i bruk satiriske virkemidler. Blant hans mest betydningsfulle teatertekster er tetralogien Aus dem bürgerlichen Heldenleben, som består av Die Hose (1911), Die Kassette (1911), Bürger Schippel (1913, norsk oversettelse Borger Schippel, 1987) og Der Snob (1914). Her leverer forfatteren satirer av det vilhelminske keiserrikets borgerskap, av dets manglende idealer og dets kyniske begjær etter makt og penger. Personene tegnes som typer uten individuelle trekk og utvikling; språket kan karakteriseres som epigrammatisk telegramstil. Slik demaskerer Sternheim den vilhelminske spissborgeren, som uten sjenanse utnytter andre mennesker til sin egen fordel. Oppsettingene (blant annet med Max Reinhardt som regissør) skrev teaterhistorie, og gjorde forfatteren både berømt og beryktet (enkelte tekster og oppsettinger ble da også i perioder forbudt).

Sternheim skrev også kortprosa, blant annet fikk han i 1915 Theodor-Fontane-prisen for fortellingene Busekow, Napoleon og Schuhlin (og han donerte prispengene til Franz Kafka), romanen Europa (2 bind, 1919-1920) og selvbiografien Vorkriegseuropa im Gleichnis meines Lebens (1936).

Carl Sternheim var en av de mest produktive og mest omdiskuterte teaterforfatterne mellom 1910 og 1926. Fra 1933 til 1945 var tekstene hans forbudt, men ble gjenoppdaget kort tid etter 1945. På 1960-tallet startet en Sternheim-renessanse, som blant annet ga seg utslag i en utgave av hans samlede verker i åtte bind (1963-1968); forfatterskapet er også tilgjengelig i nyere edisjoner. I dag hører Sternheims dramatikk til standardrepertoaret på tyskspråklige scener, mens prosaen hans nærmest er glemt.

• Tysklands litteratur

• Carl Sternheim i Projekt Gutenberg (DE)
• Carl Sternheim i Deutsche Biographie
• Carl Sternheim i databasen LiteraturPortalBayern