Faktaboks

Erika Mann
Født
9. november 1905, München, Tyskland
Død
27. august 1969, Zürich, Sveits
Erika Mann (1938)
Erika Mann (1938)
Bokomslaget til førsteutgaven av "Stoffel fliegt übers Meer" (1932), illustrert av Ricki Hallgarten
Bokomslaget til førsteutgaven av "Stoffel fliegt übers Meer" (1932), illustrert av Ricki Hallgarten
Erika og Klaus Mann (1927)
Erika og Klaus Mann (1927)

Erika Mann var en tysk forfatter, journalist, skuespiller og kabaretist. Hun skrev en rekke barnebøker, essays og reiseberetninger, og var en sentral skikkelse i det tyske eksilmiljøet i USA under andre verdenskrig.

Erika Mann var del av den mest berømte familien i tyskspråklig litteratur: familien Mann. Faren var Thomas Mann, og onkelen var Heinrich Mann. Brødrene var Klaus Mann og Golo Mann, den første forfatter, den andre en av etterkrigstidens mest anerkjente historikere.

Gjennom sin livsførsel var Erika Mann en representant for den moderne kvinnen, slik som kvinnerollen utviklet seg under den tyske Weimarrepublikken (1919–1933). Hun valgte bort et tradisjonelt familieliv, hun var yrkesaktiv, hun la ut på lange reiser alene, hun deltok i offentlig debatt, hun deltok i bilrally og hun la – trass i sine to ekteskap – ikke skjul på sine lesbiske forhold til blant andre Pamela Wedekind (1906–1986) og Therese Giehse (1898–1975).

Biografi

Erika Mann vokste opp i München. Etter eksamen artium begynte hun i 1924 å utdanne seg til skuespiller i Berlin, men hun avbrøt senere utdannelsen til fordel for ulike engasjement. En av sine første suksesser hadde hun i broren Klaus Manns teaterstykke Anja und Esther (1925), hvor hun stod på scenen sammen med Gustaf Gründgens, Pamela Wedekind (1906–1986, skuespiller og datteren til Frank Wedekind) og med broren. I årene 1926–1929 var hun gift med Gustaf Gründgens.

Fra 1928 skrev Erika Mann artikler og reportasjer om aktuell politikk for ulike aviser og tidsskrift. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, emigrerte Mann-familien først til Frankrike, senere til Sveits. Her engasjerte Erika Mann seg for å organisere familiens liv i eksil, og hun ble en stadig viktigere samtalepartner for faren, Thomas Mann. I 1935 ble hun fratatt sitt tyske statsborgerskap. Gjennom et proformaekteskap med forfatteren Wystan Hugh Auden ble hun britisk statsborger. I 1936–1937 oppholdt hun seg i flere måneder i USA og holdt, sammen med Klaus Mann, en rekke foredrag. Fra 1938 oppholdt familien Mann-familien seg i USA. Her ble hun boende, avbrutt av flere reiser og utenlandsopphold som korrespondent for amerikanske, britiske og kanadiske medier, til 1952. Da flyttet familien tilbake til Sveits, hvor hun ble boende til hun døde i 1969.

Politisk kabaret

I 1933 grunnla Erika Mann, sammen med broren Klaus Mann, skuespilleren Therese Giehse (1898–1975) og musikeren Magnus Henning (1904–1955), den politiske kabareten «Die Pfeffermühle» i München. Allerede samme år kom nasjonalsosialistene til makten, og kabareten måtte fortsette virksomheten i Zürich fram til 1937. Gjennom skarp politisk satire kritiserte kabareten den politiske utviklingen i Tyskland. «Die Pfeffermühle» spilte dermed en viktig rolle i det tyske eksilmiljøet og som en motpol til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Etter emigrasjonen til USA i 1938 fortsatte «Die Pfeffermühle» sin virksomhet der under navnet «The Peppermill», men uten samme suksess som i Europa.

Korrespondent, journalist, forfatter og foredragsholder

Erika Mann skrev en rekke politiske reportasjer om den politiske utviklingen og om hverdagen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Den mest betydningsfulle er boka Zehn Millionen Kinder. Die Erziehung im Dritten Reich (1938), som ble oversatt til engelsk allerede samme år under tittelen School for Barbarians. Education under the Nazis, en bok som gir grundig innsikt i hvordan skolesystemet i Nazi-Tyskland systematisk indoktrinerte barna, og som fortsatt er en av de beste analysene av hvordan den nasjonalsosialistiske ideologien fungerte i utdanningssystemet. To år senere, i 1940, kom The Lights Go Down. Middletown – Nazi Version, skrevet på engelsk, senere oversatt til tysk under tittelen Wenn die Lichter ausgehen. Geschichten aus dem Dritten Reich (2005). Posthum ble essaysamlingen Blitze überm Ozean (2000) utgitt, som også inneholder fragmenter av den planlagte, men aldri fullførte selvbiografien Ausgerechnet ich.

Erika Mann var en etterspurt foredragsholder, ikke minst i USA. Allerede før hun flyttet til USA, gjennomførte hun foredragsturneer sammen med broren Klaus hvor de opptrådte under navnet «the Literary Mann twins» (det var ett år mellom søsknene, men de var svært like av utseende, noe som gjorde at de faktisk ble oppfattet som tvillinger), og dette fortsatte under hele eksiltida. Disse foredragene, sammen med publikasjoner som blant annet Zehn Millionen Kinder og Escape to life. Deutsche Kultur im Exil (1939), bidro til å gi innsikt i og informere amerikanerne om nasjonalsosialismen. Fra 1940 skrev hun for amerikanske, kanadiske og britiske aviser, en periode var hun engasjert for BBC i London. Fra 1945 rapporterte hun som utenrikskorrespondent fra Tyskland, blant annet fulgte hun Nürnbergprosessen, og fra Øst-Europa.

Barnebøker

Erika Mann skrev en rekke barnebøker. Mest kjent er Stoffel fliegt übers Meer (1932), hvor hun forteller om tiåringen Christoph som ønsker å hjelpe familien sin som har blitt fattige under inflasjonen. Han gjemmer seg i en postsekk og klarer å komme seg til USA om bord på en zeppelin (et luftskip); der møter han sin velstående onkel som lover å hjelpe familien hjemme i Tyskland. Boka ble illustrert av Ricki Hallgarten (1905–1932). Sammen med Hallgarten skrev hun i 1931 julespillet Jans Wunderhündchen (1931), et teaterstykke for barn.

Populære ble også boka om onkel Muck: Muck, der Zauberonkel (1934, norsk oversettelse Vår trylleonkel Muck (1958)). Barneboka A Gang of Ten (1942), som senere ble utgitt på tysk under tittelen Zehn jagen Mr. X. Die Zugvögel (1953–1955), er en serie på fire barnebøker. Hennes siste barnebok ble Zwolle (1958).

Erika Mann og Klaus Mann

Erika Mann og Klaus Mann hadde et nært vennskap og samarbeid som resulterte både i felles foredragsturneer og felles publikasjoner, blant annet reiseberetningene Rundherum. Das Abenteuer einer Weltreise, som gir innblikk i en lang utenlandsreise de foretok i tidsrommet 1927–1928, og Das Buch von der Riviera (1931). Etter et opphold i Spania ga de ut Back from Spain (1938) om deres inntrykk fra den spanske borgerkrigen. I 1939 kom Escape to Life. Deutsche Kultur im Exil (1939), en samling portretter av blant annet familien Mann, forfatterne Bertolt Brecht, Ernst Toller og Carl Zuckmayer, men også av andre kjente tyske personligheter i eksil som blant andre Albert Einstein, George Grosz og Max Reinhardt. Søskenparet ga også ut The Other Germany (1940), en publikasjon for å vise fram det ikke-nasjonalsosialistiske Tyskland. Etter brorens selvmord i 1949 tok Erika Mann ansvaret for å bevare hans etterlatte manuskripter. I 1950 skrev hun boka Klaus Mann zum Gedächtnis.

Erika Mann og Thomas Mann

Etter andre verdenskrig ble Erika Mann en betrodd medarbeider for faren, Thomas Mann. Hun bistod ham med ferdigstillingen av blant annet Doktor Faustus (1947) og Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull (1952). Etter farens død i 1955 tok hun ansvaret for hans litterære etterlatenskaper. I 1956 kom hennes beretning om Thomas Manns siste tid: Das letzte Jahr. Bericht über meinen Vater, og hun var blant annet redaktør for utgaven av hans brev i tre bind (1961–1965).

Betydning

Erika Mann var, også i kraft av å være en del av den berømte Mann-familien, en både omstridt og populær kulturpersonlighet i sin tid. Mye av interessen bunner i hennes rolle som datter og søster, men ikke minst etter 2000 er en økende interesse for Erika Mann selv, ikke bare for det biografiske, men for hennes skriftlige produksjon og hennes kulturhistoriske betydning. Hun spilte uten tvil en sentral rolle i det tyske eksilmiljøet og når det gjaldt å spre informasjon om det nasjonalsosialistiske Tyskland i USA. Hennes betydning for den litterære arven etter både Thomas Mann og Klaus Mann er uvurderlig, selv om hun tidvis ble kritisert for å ha foretatt for omgripende endringer i etterlatte manuskripter. Forfatterskapet er tilgjengelig i en rekke utgaver, også i engelske oversettelser henholdsvis i engelske originalutgaver, og det eksisterer mange biografier om Erika Mann.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg