Forsvarets innsatsstyrke

Forsvarets innsatsstyrke (FIST) var en struktur som skulle muliggjøre rask innsetting av trente, operasjonstilpassede enheter fra Forsvaret til innsats særlig i internasjonale operasjoner. FIST ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2000. Den ble først benevnt Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner; deretter kun Forsvarets innsatsstyrke, FIST. Innsatsstyrken besto av kapasiteter (avdelinger) fra alle forsvarsgrener. Den var en integrert del av den nasjonale forsvarsstrukturen, og erstattet den tidligere ordningen med egne FN-beredskapsstyrker. FIST ble avviklet som identifiserbar enhet i henhold til Forsvarets langtidsplan for perioden 2005 til 2008, men oppdraget ble videreført innenfor Forsvarets ordinære styrkestruktur.

FIST besto av kapasiteter fra forsvarsgrenenes respektive innsatsstyrker, henholdsvis FIST–Hær (FIST–H), FIST–Sjø (FIST–S) og FIST–Luft (FIST–L). De respektive kapasitetene inngikk alle i forsvarsgrenenes egne styrkestrukturer. Samlet ramme for FIST var circa 3500 soldater, hvorav om lag 2100 fra Hæren.

Med FIST skulle Norge kunne reagere raskere og mer fleksibelt enn til da, og i ulike typer operasjoner. Derved skulle evne til å opprettholde et kvantitativt og kvalitativt betydelig engasjement ute – også over tid – styrkes. Ved å ha et etablert system med flere typer kapasiteter hadde norske myndigheter også flere valgmuligheter for deltakelse i en aktuell krisesituasjon.

Da FIST bortfalt som egen struktur, ble FIST–H integrert i den nye Brigade Nord, mens FIST–S og FIST–L ble videreført ved at forsvarsgrenenes respektive samlede operative enheter ble definert som innsatsstyrker. Etter dette er begrepet "innsatsstyrker" i Forsvaret utelukkende knyttet til Heimevernet.

Historie

Opprettelsen av en struktur med styrkeelementer øremerket for innsats i internasjonale operasjoner var et resultat av at Norge, som følge av økt innsats på Balkan fra tidlig på 1990-tallet, også stilte styrker for NATO, og ikke lenger bare FN. Derfor, og fordi den samlede innsatsen var blitt både omfattende og krevende, tilsa at det var hensiktsmessig med en struktur for styrkebidrag uavhengig av type operasjon og innsats.

Begrunnelsen var også økte krav, ikke minst fra NATO, om økt reaksjonsevne. Norges tradisjonelle innsats i fredsoperasjoner var tuftet på utholdenhet mer enn reaksjonsevne. Dette forutsatte andre mekanismer for rekruttering og ordninger for bemanning, og det ble et større innslag av vervet personell, først og fremst i Telemark bataljon (TMBN). Avdelingen ble vedtatt etablert i 1993 som et norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker (Immediate Reaction Forces, IRF). Denne ble som ble besluttet opprettet på alliansens toppmøte i Roma i 1991. Norges bidrag til IRF var for øvrig en F-16-skvadron, en fregatt og to mineryddingsfartøy. Derved disponerte Norge to ulike styrkebidrag for internasjonale operasjoner; dels elementer i FN-beredskapsstyrken, dels gjennom IRF-bidragene.

Behovet for økt reaksjonsevne ble ytterligere styrket da NATO under toppmøtet i Praha i 2002 besluttet å opprette en hurtig reaksjonsstyrke (NATO Response Force, NRF). Denne var basert på medlemslandenes reaksjonsstyrker. Norge meldte inn kapasiteter fra alle forsvarsgrener, fra FIST–H, FIST–S og FIST–L – herunder den reetablerte TMBN, som sto klar i 2003.

Organisering

Forutsetningen for opprettelsen av FIST var det dette skulle være et system innenfor den ordinære forsvarsstrukturen, ikke et tillegg. Kapasitetene som inngikk i FIST var derfor trent for innsats generelt, med særlig vekt på operasjoner ute, men kunne også settes inn ved krise og konflikt i Norge.

Hver forsvarsgren fikk i oppdrag å etablere en innsatsstruktur, som for Sjøforsvarets og Luftforsvarets del besto av allerede eksisterende kapasiteter, som ble definert inn i henholdsvis FIST–S og FIST–L, og innmeldt i internasjonale styrkeregistre. For Hæren, som var forventet å stille de største styrkebidragene, var det behov for å etablere en ny struktur, FIST–H, som ble en egen avdeling med dedikert sjef.

Styrkeproduksjon skjedde innenfor forsvarsgrenenes ordinære virksomhet. Det ble forutsatt at ulike elementer skulle kunne operere enkeltvis, men også sammen, i felles operasjoner.

FIST besto av besto av flere kategorier styrker var forhåndsoppsatt med materiell og personell: Reaksjonsstyrker skulle settes inn i et konfliktområde for hurtig å etablere internasjonal tilstedeværelse. Forsterkningsstyrker skulle utvide et etablert engasjement i omfang eller kvalitet. Oppfølgingsstyrker skulle erstatte elementer i etablerte operasjoner.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg