Forsvarets innsatsstyrke–Hær (FIST–H) var Hærens styrkebidrag til Forsvarets innsatsstyrker (FIST), som ble vedtatt opprettet i 2000 for å bedre Norges evne til fleksibelt og hurtig å bidra til ulike typer internasjonale operasjoner.

FIST var en integrert del av den nasjonale forsvarsstrukturen. FIST–H besto av flere avdelinger som ble innmeldt som mulige norske bidrag i internasjonale styrkeregistre.

FIST–H ble besluttet opprettet i 2001, og deler av styrken var operativ fra 2002. Som følge av langtidsmeldingen om Forsvarets utvikling i perioden 2005–2008 ble FIST–H besluttet videreført innenfor Hærens ordinære styrkestruktur, for der å omfatte den nye Brigade Nord og øvrige operative elementer – og opphørte som egen avdeling.

Historie

Mens FIST–S (Sjøforsvaret) og FIST–L (Luftforsvaret) ble opprettet med eksisterende enheter fra respektiv operativ struktur ble det besluttet å etablere FIST–H som en egen avdeling i Hæren. Den ble bygd opp med den reetablerte Telemark bataljon (TMBN) som kjerne.

Stortinget vedtok i juni 2001 at FIST–H skulle opprettes innenfor en brigaderamme, og inngå i Brigade 12, til erstatning for deler av denne. Hensikten med opprettelsen av FIST–H var at Hæren skulle utvikle økt kapasitet til å reagere raskere og mer fleksibelt, i forhold til både nasjonale og internasjonale krisesituasjoner, enn tidligere.

FIST–H ble opprettet som en prosjektorganisasjon fra 1. august 2001, midlertidig lokalisert ved Distriktskommando Østlandet (DKØ), på Åker gård ved Hamar. Våren 2002 flyttet avdelingen inn i sitt standkvarter på Terningmoen, Elverum. Fra 1. august 2002 ble FIST–H etablert som egen avdeling.

Til sammen besto FIST–H av rundt 2200 personer. Avdelingens første sjef var oberst Per Arne Five.

Organisering

Stortinget besluttet av Hæren skulle opprette en innsatsstyrke bestående av tre hovedkomponenter:

Hurtig reaksjonsstyrke (HRS): En delvis vervet, robust og fleksibel reaksjonsstyrke på inntil 700 personer. HRS besto av Telemark bataljon (TMBN) og Nasjonalt støtteelement (National Support Element, NSE), med en beredskapstid ned mot 3–7 dager.

Forsterkningsstyrker (FS): En robust forsterkningsstyrke på inntil 400 personer fordelt på flere avdelinger som hver for seg skulle kunne forsterke HRS eller andre avdelinger i internasjonale operasjoner: Mekanisert infanterikompani; kavalerieskadron; artilleribatteri; stormingeniørtropp; forsyningsenheter. Beredskapen var på inntil 30 dager.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrker (R&O): En årlig utdannet og oppsatt styrke med inntil 1100 personer i ulike avdelinger, for ivaretakelse av pågående, løpende engasjement i internasjonale operasjoner, for innsats i inntil 12 måneder. Dersom Norge ikke deltok i en pågående operasjon var beredskapen på 90 dager.

FIST– ble etablert med flere enheter, fordelt på ledelsesavdelinger og støtteavdelinger, i tillegg til de tre ovennevnte. Ledelsesavdelingene besto av stab; sambandskompani; etterretnings- og sikkerhetseskadron; militærpolititropp; transportkontrollag. Et maskinkompani inngikk som støtteavdeling. Sjefen for FIST–H/Stab ville ved deployering bli norsk kontingentsjef (Norwegian Contingent Commander, NCC), og hele staben norsk kontingentstab.

FIST–H hadde ansvaret for styrkeproduksjon av disse avdelingene; selve utdanningen skjedde flere steder i Hæren.

Som følge av langtidsmeldingen om Forsvarets utvikling i perioden 2005–2008 ble FIST–H besluttet videreført innenfor Hærens ordinære styrkestruktur, for der å omfatte den nye Brigade Nord og øvrige operative elementer – og opphørte som egen avdeling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg