Kaj Munk, dansk forfatter og prest. Han skrev sitt første drama i 1917 som gymnasiast, og hans ypperste skuespill, En idealist (1924), stammer fra studentdagene i København. Han ble prest i Vedersø i Vestjylland, og herfra hentet han emnet for sitt avgjørende gjennombrudd som dramatiker, Ordet (1925; filmatisert bl.a. av Carl Th. Dreyer 1955), som skildrer troens undergjørende evne. Uttrykk for indre religiøse brytninger mellom tro og tvil er presteskuespillet Kærlighed (1926). I brændingen (1926) er et drama om overmenneskets og gudsfornekterens tragedie. Cant (1931) skildrer skinnhelligheten og renkespillet ved Henrik 8s hoff. I De udvalgte (1933, oppført s.å.) vender han tilbake til ungdommens bibeldramaer.

Sejren (1936) er skrevet under inntrykkene av Mussolinis felttog i Etiopia og viser førerskikkelsens utarting til selvforgudelse. Hitlers jødeforfølgelser fikk etter hvert hans diktatorsympatier til helt å svinge (Han sidder ved smeltediglen, 1938). Etter invasjonen i Tsjekkoslovakia brøt han helt med Tyskland. Under okkupasjonstiden følte han det som sin oppgave å vekke folket til kamp i dikt, prekener, artikler og skuespill (Niels Ebbesen, 1942, Før Cannæ, 1943 o.fl. enaktere). Til slutt lot tyskerne ham myrde. Han utgav 1942 sin selvbiografi, Foraaret saa sagte kommer (norsk overs. 1945).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.