Dogme95 er et dansk filmmanifest som ble forfattet av den danske filmregissøren Lars von Trier og undertegnet av Kristian Levring, Thomas Vinterberg og ham selv ved «filmens 100-årsjubileum» i 1995. De som undertegnet, lanserte dogmet som et «kyskhetsløfte» og en radikal redningsaksjon for filmen, og uttrykte et ønske om nære og intime samtidsfilmer.
Dogme95
Henning Moritzen og Birthe Neumann som foreldrene i den første «Dogme95»-filmen, Festen (1998), i regi av debutanten Thomas Vinterberg. Filmen, som skildrer en høyborgerlig fødselsdagsfest hvor avsløringen av vertsfamiliens hemmeligheter fører til skandale, ble en internasjonal kinosuksess og gav konseptet stor oppmerksomhet.
Fra Festen (1998)
Av
Thomas Vinterberg.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Sertifikatet som beviser at Susanne Biers Elsker dig for evigt (2001) er laget etter kriteriene for Dogme95. Filmen var den 28. i rekken av Dogme-filmer.
Målet
Målet med dogmet var å gi regissørene tilbake sin kunstneriske frihet og innflytelse. Det var en reaksjon på det de tre undertegnerne så som produksjonsselskapenes stadig økende kontroll over filmmediet og industriens fokus på teknologi og spesialeffekter. Med Dogme95 ønsket de å ta filmskaping tilbake til en slags «naturtilstand».
Hver film mottok et såkalt sertifikat hvor den ansvarlige filmskaperen skrev under på at vedkommende hadde underlagt seg kyskhetsløftet og fulgt reglene.
Regler
Dogmefilm måtte lages etter bestemte regler og med forenklede virkemidler; som håndholdt kamera, naturlig lys, 35mm fargefilm og med opptak utelukkende gjort på location.
Den første filmen laget etter reglene var Vinterbergs Festen (1998). Deretter fulgte von Triers Idioterne (Idiotene, 1998), Mifunes sidste sang (Mifunes siste sang, 1999) av Søren Kragh-Jacobsen, Italiensk for begyndere (Italiensk for begynnere, 2000) av Lone Scherfig og Susanne Biers Elsker dig for evigt (Elsker deg for evig, 2002).
Til sammen ble det laget 35 filmer etter Dogme-reglene før kollektivet ble offisielt oppløst i 2005. Dogmefilm spredte også seg utenfor Danmarks grenser, og Mona Hoels Når nettene blir lange (2000) var den første norske dogmefilmen.
I 2003 laget filmskaperen Jesper Jargil dokumentaren De lutrede (2003), hvor opphavsmennene til dogmet diskuterer manifestet og sine egne bidrag. Her innrømmer de også hvordan de selv brøt reglene ved flere anledninger.
Dogme for dokumentar
I 2002 tok von Trier dogmet et skritt videre og laget et sett liknende regler for dokumentarfilm, kalt Dogumentary. Det uttalte målet var å gjenopplive dokumentarens troverdige og objektive virkelighetsskildringer. Margreth Olin var en av seks dokumentarister som ble valgt av von Trier til å lage de første dogme-dokumentarene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.