Carl Theodor Dreyer, dansk filmregissør, en av filmhistoriens største personligheter. Dreyer arbeidet først som journalist, men fattet interesse for film og begynte å skrive manuskripter. Regidebuten Præsidenten (1919) fikk ikke mye oppmerksomhet, men allerede i den neste filmen, Blade af Satans Bog (1920), en Griffith-inspirert episodefilm om Satans gjerninger i fortid og nåtid, viste han seg som en spesiell billedbegavelse.

De påfølgende filmene, produsert i forskjellige europeiske land med Dreyers spesielle sans for unike skuespillere, plasserte ham i fremste rekke blant tidens regissører. Prästänkan (1920; etter Kristofer Janson), en svensk produksjon som ble tatt opp på Maihaugen i Lillehammer, skildrer konflikten som oppstår da den nye, unge presten må gifte seg med den forriges enke. Svenske Hildur Carlberg og den unge norske skuespilleren Einar Rød gjør betydelige prestasjoner i hovedrollene. I Berlin laget han bl.a. Michael (1924; etter Herman Bangs roman) med antydet homofilitematikk. Med Jacob B. Bull-filmatiseringen Glomdalsbruden (1925), hvor Einar Sissener og Tove Tellback spiller paret som vil gifte seg mot hennes fars ønske, laget Dreyer den beste bondefortelling fra norsk miljø på film.

Dreyers karriere i 1920-årene kulminerte i Frankrike med den berømte La Passion de Jeanne d'Arc (1928). Denne nærstudien av en vanlig kvinnes tro og lidelse satt opp mot kirkens intellektualisme og brutalitet har en helt spesiell plass i filmhistorien. Med Maria Falconettis intense spill, formidlet i kompromissløse nærbilder ved fotografen Rudolph Maté, ble filmen en estetisk milepæl, og dens evne til å gripe tilskueren fremstår ennå i dag uforminsket. Paradoksalt nok ble den en publikumsfiasko som hindret Dreyers videre karriere. Vampyr (1932), hans første lydfilm, ble derfor privatfinansiert av baron Nicolas de Gunzburg mot at denne fikk spille hovedrollen (under pseudonymet Julian West). Denne skrekkfilmen etter vampyrfortellinger av Sheridan Le Fanu er henlagt til en hallusinatorisk halvverden, og er en av den tidlige lydfilmens mest fascinerende verk.

Dreyer takket nei til å filmatisere Hamsuns Pan i Hitler-Tyskland, og det tok ti år før han fikk lage en ny spillefilm: Vredens dag (1943) etter Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter ble en beretning om tro og overtro i den store stil. Den ble tolket av mange som en allegorisk fremstilling av nazismens grusomheter, og Dreyer søkte tilflukt i Sverige til krigen var over. Her laget han den lite bemerkede Två människor (1945). Ordet (1955), etter Kaj Munks skuespill, vakte oppsikt; her viser han igjen sine unike evner som billedskaper i skildringen av de fattige fiskernes livsbetingelser og av deres religiøsitet. I kvinneskildringen Gertrud (1964) er stilen blitt tung og langsom, men bildene har likefullt et indre liv som engasjerer.

Dreyer laget også en håndfull kortfilmer, bl.a. den kjente De nåede færgen (1948) etter en fortelling av Johs. V. Jensen. Fra midten av 1940-årene arbeidet han med manuskriptet til en film om Jesu liv, men prosjektet kunne ikke realiseres på grunn av manglende kapital. Dreyer, med sin religiøse livsholdning og et filmsyn som var suverent uavhengig av alle moter og trender, var en usikker investering for den kommersielt orienterte filmbransjen. Men det er nettopp hans estetiske kompromissløshet som gjør ham til en av de store i filmhistorien.

År Tittel I hovedrollene
1919 Præsidenten Halvard Hoff, Olga Raphael-Linden
1920 Blade af Satans bog Helge Nissen, Halvard Hoff, Clara Pontoppidan
1920 Prästänkan Hildur Carlberg, Einar Rød, Greta Almroth, Olav Aukrust
1922 Die Gezeichneten Polina Piekowska, Vladimir Gajdarov, Thorleif Reiss, Richard Boleslawski
1922 Der var en gang Clara Pontoppidan, Svend Methling
1924 Michael Benjamin Christensen, Walter Slezak, Nora Gregor
1925 Du skal ære din hustru Johannes Meyer, Astrid Holm
1925 Glomdalsbruden Tove Tellback, Stub Wiberg, Einar Sissener, Harald Stormoen, Alfhild Stormoen
1928 La Passion de Jeanne d'Arc Marie Falconetti, Eugène Silvain, Maurice Schutz, Michel Simon, Antonin Artaud
1932 Vampyr Julian West, Maurice Schutz, Henriette Gérard, Sybille Schmitz, Rena Mandel
1943 Vredens dag Thorkild Roose, Lisbeth Movin, Sigrid Neiiendam, Preben Lerdorff Rye
1945 Två människor Georg Rydeberg, Wanda Rothgardt
1955 Ordet Henrik Malberg, Emil Hass Christensen, Preben Lerdorff Rye, Birgitte Federspiel
1964 Gertrud Nina Pens Rode, Bendt Rothe, Ebbe Rode, Baard Owe

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.