Domkirkekuppelen i Firenze, fra 1420–34, har åttekantet grunnplan og spissbuet profil. av . CC BY 3.0

kuppelhvelv

Kuppelhvelv i Monreale på Sicilia, Italia.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Freskene i kuppelen på Santa Maria del Fiore-katedralen i Firenze, Italia
Santa Maria del Fiore
Av /NTB Scanpix.

Et norsk eksempel på kuppelhvelv er den ny­gotiske kuppelen med åttekantet grunnplan over Trefoldighetskirken i Oslo (1853–58), tegnet av av Alexis de Chateauneuf.

Trefoldighetskirken i Oslo
Av .

Kuppelhvelv er en form for hvelv. Den vanligste formen er en murverkskonstruksjon (murt kuppel), med sirkulær eller regulær, mangekantet grunnplan, for eksempel åttekantet.

Et kuppelhvelv kan betraktes som en spesialform av et tønnehvelv eller et klosterhvelv, hvor den nedre avslutning, kuppelfoten, kan hvile på vegger som omslutter en sirkulær grunnflate. Det kan som øvrige hvelv ha forskjellige tverrsnitt, for eksempel rundbuede (sfæriske, halvkuleformede), spissbuede (spisskuppel), elliptiske, parabelbuede eller hengekjedebuede. Også spesielle former som løkkuppel kan forekomme.

Statiske og tekniske fordeler

Kuppelvelvet har statiske og tek­niske fordeler i forhold til et tønnehvelv, idet et halvkuleformet kuppelhvelv har betydelig mindre horisontaltrykk enn et tilsvarende halvsirkulært tønne­hvelv med samme innvendige kappe­radius.

I tillegg kommer at kuppel­hvel­vet kan mures opp av sluttede skift inringer, som hver for seg danner et likevektssystem så lenge kuppelformen er slik at det ikke oppstår strekk i ringene. Dette er tilfelle med et henge­kjedebuet kuppelhvelv; trykklinjen kan her holdes innenfor hvelv­tverrsnittet. I et sfærisk kuppelhvelv kan trykklinjen ikke holdes innenfor hvelvtverrsnittet, og den må derfor som tønnehvelvet ha en sidestøtte, for eksempel i form av en bakmu­ring til en viss høyde.

En alternativ utførelse er anvendelse av ankerjern i form av horisontale ringer uten­om hvelvet for å oppta utovervirkende krefter.

Utførelse

Et kuppelhvelv kan være glatt, eller kan mures som ribber med hvelv­kapper imellom (ribbekuppel). Kup­pel­hvelv kan også overdekke andre romformer enn sin tilhørende form (sirkulær eller regulært mangekantet). Et kuppelhvelv med sirkulærplan kan overdek­ke for eksempel et kvadra­tisk rom på forskjellig vis. Et eksempel er at inn­vendig kuppelradius gjøres lik radien i grunnplan­kva­dratets omskrev­ne sir­kel: da skjærer rommets veg­ger kup­pelen i halvsir­kelformede skjoldbuer. Mellom dem spisser kuleflaten seg ned i en trekantform som kalles pendentiv. En slik kuppelhvelv­kon­struksjon kalles hen­­­ge­kuppel.

Den øvre del av kuppelhvelvet, «kuleka­lot­ten» (også kalt ka­lott), kan være skilt fra pendentivene med et horisontalt bånd. I stedet for denne flate kule­kalotten har det også vært anvendt et høyere, eget kuppelhelv på pendentivene; en slik kuppelhvelvkonstruksjon kalles pendentivkuppel. I stedet for pendentiver har tromper vært brukt (trompe­kuppel). Disse to kuppelty­pene kan eventuelt hvile på en sylindrisk tambur som igjen hviler på pendentivene eller trompene.

Kupler kan ha en lysåpning i toppen, et kuppeløye, som vanligvis er overdekket av en lanterne. Slike kuppelhvelv har i barokken ofte høy­ere profil enn en halvkule. Kup­pel­undersiden kan være glatt, eller utfor­met som ribbekuppel. En kuppel kan også bestå av to kuppelhvelv, et indre og et ytre (dob­belkuppel). Et før­stadium til de egent­lige kuppelhvelv er falsk kuppel.

Et kuppelhvelv kan også være en støpt konstruksjon i be­tong (be­tonghvelv og betongkuppel).

Eksempler

Fra 1400-tallet kjenner vi domkirkekuppelen i Firenze, reist 1420–34 av Filippo Brunelleschi, med åttekantet grunnplan og spissbuet profil.

Et kjent noe nyere eksempel er Peterskuppelen i Roma, med innvendig kuppeldiameter 42,7 m. Den ble reist fra 1506 etter Bramantes planer, og ble fra 1546 forandret av Michelangelo til en kuppel med et tverrsnitt litt under halvsirkelen. Da han døde i 1564 var tamburen nesten fullført. Gia­como della Porta forhøyet kuppeltverrsnittet med over 8 m. Kuppelen ble fullført etter hans planer 1572–1593.

Et norsk eksempel er den ny­gotiske kuppelen med åttekantet grunnplan over Trefoldighetskirken i Oslo (1853–58) av A. de Chateauneuf.

Les mer i Store norske leksikon:

Litteratur:

  • Jacques Heyman: The Stone Skeleton, Cambridge 1995, ss. 27–47.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg