Kjønnsdiskriminering, kvinnediskriminering, diskriminering (forskjellsbehandling) på grunnlag av kjønn. Kjønnsdiskriminering er i Norge forbudt ifølge likestillingsloven.

Det skjelnes mellom formell diskriminering og reell diskriminering. Formell diskriminering er nedfelt i lover og kan være manglende eller ulike rettigheter for det ene kjønn, for eksempel når det gjelder eiendomsrett eller arveregler.

Reell diskriminering kan eksistere uavhengig av formell diskriminering, og legitimeres gjerne med tradisjon og sedvane. Et eksempel kan være å gi ulik lønn for likt arbeid til menn og kvinner.

Den tradisjonsbårne diskrimineringen foregår uformelt i arbeids- og privatliv, for eksempel kan menn foretrekkes i arbeidslivet fremfor kvinner med like eller bedre kvalifikasjoner.

Det har alltid vært et av hovedmålene til kvinnebevegelsen å motarbeide kvinnediskriminering innen arbeidsliv, utdanning, politikk og i familien. FNs charter av 1945 fastslo at statene skal samarbeide for å fremme likestilling mellom kjønnene, og dette var det første internasjonale instrument som fastslo likestillingsprinsippet.

FNs menneskerettighetserklæring av 1948 sier at ingen skal diskrimineres på grunnlag av kjønn, og i Norge forbyr likestillingsloven forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.