Eidsiva

Avishode til Eidsiva
Eidsiva.
Øvre Romerike har alltid vært et område med skift ende avisstruktur, der Nes kommune oftest var dekket av aviser som kom ut på Eidsvoll, Lillestrøm/Jessheim eller Kongsvinger. I 1931 fikk bygda sin egen lokalavis, «Øvre Romerike», eid og redigert av Haakon Høibye (t.h. på bildet). Høibye var født i 1888, utdannet typograf i 1913 og ble i 1918 redaktør av «Eidsiva», før han i 1931 etablerte avisen «Øvre Romerike» på Årnes i Nes. Høibye interesserte seg mest for trykkeridriften, men var sterkt konservativ, og medlem av Fedrelandslaget, og hadde ingen problemer med å gjøre avisen til NS-organ under krigen, noe som gjorde både han og hans kone meget mislikt i Nes. Da han i 1945 ble arrestert, ble avisen drevet videre av Erstatningsdirektoratet. Høibye ble dømt som landssviker og vendte aldri tilbake til pressen. «Øvre Romerike» ble avløst av en ny avis, «Raumnes».
Haakon Høibye
Av /Eidsvoll Museum.

Eidsiva var lokalavis for Øvre Romerike med utgiversted Eidsvoll fra 1909. Politisk støttet den Venstre og Arbeiderdemokratene, men fra begynnelsen av 1920-årene var den organ for Høyre og Frisinnede Venstre.

Eidsiva var en typisk lokalavis for sin tid, med en blanding av lokale nyheter, riksnyheter og verdensnyheter. De fleste debattinnleggene var anonyme, og det gikk sterke rykter om hvem som sto bak. Redaktøren hadde en stri jobb med å avsanne disse ryktene.

I desember 1909 ble avisen anmeldt av herredsstyret i Feiring for sine artikler om bygda. Da satte redaktøren inn en melding om at «Alle som ønsker at følge denne interessante sak fra første hold maa abonnere på ‘Eidsiva’. Send kontingenten 75 øre pr. kvartal omgaaende og de faar bladet frit tilsendt i posten».

Dette forteller om en engasjert og dyktig redaktør. Han het Halvard Hansen og holdt en klart radikal profil med front mot så vel Høyre-kreftene som sosialistene. Likevel var nok ikke økonomien særlig god og redaksjonen måtte stadig love at avisen «... under alle omstendigheter» ikke vil gå inn. Fra 1913 hadde den skiftende redaktører, og en periode i 1917 ble den redigert av en komité. Fra 1918 til 1931 ble avisen redigert av Haakon Høibye, som også overtok eierskapet i 1922. Han dreide etter hvert den politiske kursen mot høyre. Ifølge en notis etter en «Venstremand»s spørsmål om avisens politiske farge like etterpå, svarte redaktøren at avisen nå var et privat foretak, og at den hadde skilt lag med Venstre.

I 1920-årene var avisen engasjert i kampen for å oppheve brennevinsforbudet og for å hindre at det nyopprettede landsgymnaset på Eidsvoll fikk nynorsk som målform. Avisen protesterte heftig da lektor Johan Fredrik Voss fra Voss ble utnevnt av regjeringen til skolens første rektor. Redaktør Høibye var også uenig med Venstre i det han kalte «... partiets motbydelige fraternisering med kommunistene». Høibye var med og stiftet Fedrelandslaget i 1925, og avisen gled nå mer og mer mot ytterste høyre. Den tok rett nok avstand fra Italias angrep på Etiopia i 1935. Men Eidsiva unnlot å ta stilling til Hitler og advarte sterkt mot å åpne grensene for jødene som rømte fra Tyskland etter Hitlers maktovertakelse.

Da var Høibye ute av redaksjonen, og avisen skrantet merkbart utover på 1930-tallet. Ulike redaktører og komiteer sto ansvarlig for redigeringen. Det ble rett nok opprettet et avdelingskontor på Nes i 1933, men i 1936 kom siste utgave av Eidsiva ut.

Opplag

År Opplag
1920 2350

Fakta

  • Følg Med: Første nr. trolig 8.1.1909, siste nr. 10.11.1909,
  • Skiftet navn til Eidsiva, første nr. 13.11.1909, siste nr. 11.1.1936.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg