Dora Maar, fransk fotograf og maler, sentral i mellomkrigstidens surrealistiske bevegelse.

Etter studier i design og fotografi opprettet hun omkring 1930 eget atelier i Paris. De første årene arbeidet hun i mote- og reklamebransjen, samtidig som hun med kameraet dokumenterte parisisk hverdagsliv og gatescener. Fra midten av 1930-årene kom hun med i den surrealistiske bevegelsen rundt kunstnere og poeter som André Breton og Paul Éluard. Hennes arbeider fra denne tiden preges av drømmeliknende og urovekkende motiver typisk for surrealismen.

I 1936 innledet hun et forhold til Pablo Picasso. Hennes portretter av Picasso og fotografier av kunstneren i arbeid, blant annet med Guernica, er blitt stående som viktige dokumenter over Picassos verk. Samtidig var hun Picassos modell i flere viktige verk fra denne tiden: Dora Maar sittende (1937), Gråtende kvinne med rød hatt (1937) og Dora Maar i lenestol (1939). Fra slutten av 1930-årene begynte Maar selv å male. Hennes Portrett av Pablo Picasso med svart hatt fra 1939 viser tydelig påvirkning fra Picasso. 

Forholdet til Picasso ble i 1940-årene stadig mer anstrengt, og i 1946 kom det til et endelig brudd. Etter bruddet fulgte en langvarig depresjon, og i en periode ble hun tatt i terapi av psykoanalytikeren Jacques Lacan. Hun vendte seg mot katolisisme og mystisisme, og ble i sin maleriske og fotografiske produksjon mer tilbaketrukket. Etter å ha vært borte fra offentligheten i en mannsalder ble hennes verker reintrodusert i en større utstilling i Paris i 1990. Den nyvakte interessen for hennes produksjon har i senere år manifestert seg i en rekke separat- og gruppeutstillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.