Dora Maar, fransk fotograf og maler, sentral i mellomkrigstidens surrealistiske bevegelse.

Etter studier i design og fotografi opprettet hun omkring 1930 eget atelier i Paris. De første årene arbeidet hun i mote- og reklamebransjen, samtidig som hun med kameraet dokumenterte parisisk hverdagsliv og gatescener. Fra midten av 1930-årene kom hun med i den surrealistiske bevegelsen rundt kunstnere og poeter som André Breton og Paul Éluard. Hennes arbeider fra denne tiden preges av drømmeliknende og urovekkende motiver typisk for surrealismen.

I 1936 innledet hun et forhold til Pablo Picasso. Hennes portretter av Picasso og fotografier av kunstneren i arbeid, blant annet med Guernica, er blitt stående som viktige dokumenter over Picassos verk. Samtidig var hun Picassos modell i flere viktige verk fra denne tiden: Dora Maar sittende (1937), Gråtende kvinne med rød hatt (1937) og Dora Maar i lenestol (1939). Fra slutten av 1930-årene begynte Maar selv å male. Hennes Portrett av Pablo Picasso med svart hatt fra 1939 viser tydelig påvirkning fra Picasso. 

Forholdet til Picasso ble i 1940-årene stadig mer anstrengt, og i 1946 kom det til et endelig brudd. Etter bruddet fulgte en langvarig depresjon, og i en periode ble hun tatt i terapi av psykoanalytikeren Jacques Lacan. Hun vendte seg mot katolisisme og mystisisme, og ble i sin maleriske og fotografiske produksjon mer tilbaketrukket. Etter å ha vært borte fra offentligheten i en mannsalder ble hennes verker reintrodusert i en større utstilling i Paris i 1990. Den nyvakte interessen for hennes produksjon har i senere år manifestert seg i en rekke separat- og gruppeutstillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.