Damião de Gois

Damião de Gois var en portugisisk historieskriver, humanist og diplomat. I 1523 ble han sendt til det portugisiske faktoriet i Flandern som skriver, en tjeneste som kom til å omfatte stor diplomatisk aktivitet og medførte reisevirksomhet over det meste av Europa. Han kom i kontakt med tidens store tenkere, teologer og kunstnere, som Erasmus, Luther, Melanchton og Albrecht Dürer.

I 1548 ble han riksantikvar i Portugal og i 1558 ble han beordret til å skrive krønikene til kong Johan II og Manuel I, A Crónica do Felicíssimo Rei D. Manuel (1566–67) og A Crónica do Príncipe D. João (1567).

Som historieskriver benytter Góis en kronologisk fremstilling med presentasjon av en rekke data, men uten analyse av årsakssammenhenger eller kritikk av kildematerialet. Selv om disse krønikene mangler den vanlige lovprisingen av fyrstene, blir personene i dem ofte skildret på en svært partisk måte. Dette fremkalte både hat og fiendtlighet mot de Gois.

1571 ble det reist sak mot ham for Inkvisisjonsdomstolen. Han ble dømt til livsvarig fengsel i Batalhaklosteret, men ble frigitt etter et par år. Ikke lenge etterpå døde han under mistenkelige omstendigheter.

Spesielt to av Góis' mange skrifter er interessante:

• Urbis Ulisiponis Descriptio, 1546 er en beskrivelse av 1500-tallets Lisboa.
• Lappiae Descriptio (1532) er spesielt interessant for et skandinavisk publikum. Lappiae Descriptio er en brevveksling med erkebiskop Johannes Magnus i Uppsala. Innholdet omfatter refleksjoner om lapplendingene, som de Góis gjorde under en reise til det nordlige Sverige.

Denne Lappiae Descriptio (1532) utgjør innledningen til Deploratio Lappianae Gentis (1541), en klageskrift til Paven om de geistliges utnytting av denne folkegruppen. Denne ble oversatt til svensk i 1915.