Johannes Magnus, svensk erkebiskop og historieskriver; 1506 kannik i hjembyen Linköping og Skara, virket som Sten Stures utsending i Roma mot Christian 2, og fikk doktorgrad i Perugia. Etter blodbadet i Stockholm 1520 ble han 1523 av pave Hadrian 6 sendt som pavelig legat til Sverige for å utrydde det lutherske kjetteri, og ble samme år eller året etter valgt til erkebiskop i Uppsala etter Gustav Trolle. Han motarbeidet reformasjonen, men uten å bryte med Gustav Vasa, som 1526 sendte ham i et diplomatisk ærend til Polen. Senere vendte Johannes ikke tilbake til Sverige. Han oppholdt seg lenge i Tyskland og Italia og døde i Roma. Under sin landflyktighet skrev han Historia metropolitanae ecclesiae Upsaliensis (Uppsala erkestifts historie, trykt i Roma 1557) og Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus (Alle göta- og sveakongers historie, trykt i Roma 1554). I den sistnevnte bok, sitt hovedverk, førte han den svenske kongerekke tilbake til Jafets sønn Magog. Boken er full av fantastiske kombinasjoner og fri diktning, f.eks. opptrer tyrannen Gostagus i sagaperioden, utstyrt med egenskaper som Johannes Magnus tilla Gustav Vasa. Verket ble meget lest og satte mange spor etter seg. Nummerordenen i den svenske kongerekke bygger til dels på Johannes Magnus, som fører opp en rekke konger med navnene Erik og Karl, som aldri har eksistert i virkeligheten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.