Johannes Magnus

Johannes Magnus var en svensk erkebiskop og historieskriver. Fra 1506 var han kannik i hjembyen Linköping og Skara. Han virket som Sten Stures utsending i Roma mot Christian 2, og fikk doktorgrad i Perugia.

Etter blodbadet i Stockholm i 1520 ble han i 1523 av pave Hadrian 6 sendt som pavelig legat til Sverige for å utrydde det lutherske kjetteriet, og ble samme år eller året etter valgt til erkebiskop i Uppsala etter Gustav Trolle. Han motarbeidet reformasjonen, men uten å bryte med Gustav Vasa, som 1526 sendte ham i et diplomatisk ærend til Polen. Senere vendte ikke Johannes tilbake til Sverige.

Johannes Magnus oppholdt seg lenge i Tyskland og Italia og døde i Roma. Under sin landflyktighet skrev han Historia metropolitanae ecclesiae Upsaliensis (Uppsala erkestifts historie, trykt i Roma i 1557) og Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus (Alle göta- og sveakongers historie, trykt i Roma i 1554). I den sistnevnte boken, sitt hovedverk, førte han den svenske kongerekken tilbake til Jafets sønn Magog. Boken er full av fantastiske kombinasjoner og fri diktning, for eksempel opptrer tyrannen Gostagus i sagaperioden, utstyrt med egenskaper som Johannes Magnus tilla Gustav Vasa. Verket ble meget lest og satte mange spor etter seg.

Nummerordenen i den svenske kongerekken bygger til dels på Johannes Magnus, som fører opp en rekke konger med navnene Erik og Karl, som aldri har eksistert i virkeligheten.

Johannes Magnus var bror av Olaus Magnus.