Johannes Magnus, svensk erkebiskop og historieskriver; 1506 kannik i hjembyen Linköping og Skara, virket som Sten Stures utsending i Roma mot Christian 2, og fikk doktorgrad i Perugia. Etter blodbadet i Stockholm 1520 ble han 1523 av pave Hadrian 6 sendt som pavelig legat til Sverige for å utrydde det lutherske kjetteri, og ble samme år eller året etter valgt til erkebiskop i Uppsala etter Gustav Trolle. Han motarbeidet reformasjonen, men uten å bryte med Gustav Vasa, som 1526 sendte ham i et diplomatisk ærend til Polen. Senere vendte Johannes ikke tilbake til Sverige. Han oppholdt seg lenge i Tyskland og Italia og døde i Roma. Under sin landflyktighet skrev han Historia metropolitanae ecclesiae Upsaliensis (Uppsala erkestifts historie, trykt i Roma 1557) og Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus (Alle göta- og sveakongers historie, trykt i Roma 1554). I den sistnevnte bok, sitt hovedverk, førte han den svenske kongerekke tilbake til Jafets sønn Magog. Boken er full av fantastiske kombinasjoner og fri diktning, f.eks. opptrer tyrannen Gostagus i sagaperioden, utstyrt med egenskaper som Johannes Magnus tilla Gustav Vasa. Verket ble meget lest og satte mange spor etter seg. Nummerordenen i den svenske kongerekke bygger til dels på Johannes Magnus, som fører opp en rekke konger med navnene Erik og Karl, som aldri har eksistert i virkeligheten.