D. H. Lawrence, britisk forfatter, sønn av en kullgruvearbeider i Nottinghamshire. Lawrence var først lærer, men etter at hans første roman, The White Peacock, utkom 1911, samlet han seg helt om sitt forfatterskap. Han reagerte lidenskapelig mot de bånd som puritanismen og industrisamfunnet la på menneskets fulle utfoldelse, og mot splittelsen som de skapte mellom kropp og sinn. Intellektet var blitt goldt, mente han, men i seksualdriften kunne vi finne tilbake til universets sjel.

I 1913 utgav Lawrence sin betydeligste roman, den selvbiografiske Sons and Lovers (norsk overs. Sønner og elskere, 1997). Den antydet en seksualmystikk som ble videre utviklet i slektsromanen The Rainbow (1915). Denne støtte an mot tidens sedelighetsbegreper og ble beslaglagt, men ble utgitt igjen senere med noen endringer. (Også som maler kom Lawrence på kant med politiet. Han ble imidlertid aldri noen betydelig kunstmaler.) Sin egen kjærlighet fant Lawrence i en engelsk professorfrue, den tyskfødte Frieda von Richthofen, som han giftet seg med i 1914. Under den første verdenskrig ble de to mistenkt for å spionere for tyskerne og bortvist fra sitt oppholdssted i Cornwall. Så snart krigen var over, forlot de England i bitterhet og bodde siden for det meste i Italia og New Mexico i USA.

Lawrence fortsatte å skrive romaner, noveller, dikt, essayer og reiseskildringer, dessuten en mengde brev. De viktigste romanene er Women in Love (1920), Aaron's Rod (1922), Kangaroo (1923), St. Mawr (1925) (norsk overs. Den falne Pan, 1935) og The Plumed Serpent (1926). I 1928 utgav Lawrence i Firenze Lady Chatterley's Lover (norsk overs. 1952), som vakte sterk oppsikt ved sine detaljerte kjønnsskildringer og sin bruk av tabuord. Den var lenge forbudt i England og USA, men den er utvilsomt et ærlig forsøk på å bryte tabuforestillingene og løfte det seksuelle opp på et poetisk plan. Lawrence var i det hele poet snarere enn filosof, og hans romaner er fylt av fortettet poesi så vel som av mørk og stundom ond, destruktiv lidenskap. Det samme gjelder novellesamlingene som The Prussian Officer (1914), England, My England (1922), The Woman who Rode Away (1928) og The Lovely Lady (1932). (Et utvalg noveller i norsk overs. kom 1964.)

Som lyriker har Lawrence vunnet økende anerkjennelse. Samlingen Birds, Beasts and Flowers kom i 1923, Collected Poems i 1928. I et par kvasipsykologiske bøker forklarer han sitt syn på instinktenes betydning: Psychoanalysis and the Unconscious (1921) og Fantasia of the Unconscious (1922). En del av hans fengslende essayer behandler problemer som pornografi og obskønitet; disse er blitt samlet i Sex, Literature and Censorship (1955). The Letters of D. H. L. er utgitt i 7 bind av J. T. Boulton o.a. 1979–93. Lawrence har øvd stor innflytelse, og litteraturen om ham har fått et svært omfang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.