D. H. Lawrence

Faktaboks

D. H. Lawrence
Født David Herbert Lawrence
Uttale
lˈå:rəns
Født
11. september 1885, Eastwood, (nå Nottinghamshire) England
Død
2. mars 1930, Vence, Frankrike
D. H. Lawrence, britisk forfatter. Lawrence var først lærer, men etter at hans første roman, The White Peacock, utkom 1911, samlet han seg helt om sitt forfatterskap.
Selvportrett fra 1929
Av .

Artikkelstart

D.H. Lawrence var en britisk forfatter som var aktiv mellom cirka 1910 og 1930. Med sin bakgrunn fra arbeiderklassen skiller han seg tydelig ut blant sine modernistiske forfatterkolleger. Først og fremst er Lawrence kjent som romanforfatter. Hans mest kjente roman er Lady Chatterleys elsker (1928), som i Storbritannia ble beslaglagt på grunn av pornografisk innhold og forbudt fram til 1960. I løpet av sin tyveårige karriere produserte han også et betydelig antall noveller, dikt og skuespill, samt en omfattende mengde sakprosa. Hovedverkene hans er romanene Regnbuen (1915) og Kvinner som elsker (1920).

Tematikk og tradisjon

Tematisk befinner Lawrence seg i den kultur- og sivilisasjonskritiske tradisjonen fra Rousseau og de engelske romantikerne, og senviktorianske forgjengere som William Morris, John Ruskin og Thomas Carlyle. Denne intellektuelle arven kobler Lawrence sammen med inntrykkene fra sin egen lavkirkelige oppvekst i gruveområdene i Midt-England, og den skjellsettende erfaringen som første verdenskrig representerte. Resultatet er et grunnleggende kulturpessimistisk og tidvis apokalyptisk syn på det moderne, industrialiserte Storbritannia.

Politisk sett beveger Lawrence seg på 1920-tallet i retning av høyreorienterte lederideologier, men alltid med en eksperimenterende, spørrende og i siste instans kritisk innstilling. I dag er det nærliggende å lese denne modernitets- og sivilisasjonskritikken i et økokritisk perspektiv. Mest kjent er likevel Lawrence for sin kompromissløse kamp for å endre forholdet mellom kjønnene, og for å bidra til et nytt og mer liberalt syn på både menns og kvinners seksualitet.

Bakgrunn

David Herbert Lawrence vokste opp i den lille gruvebyen Eastwood i Nottinghamshire. Faren var gruvearbeider, og moren hadde arbeidet som lærer før hun giftet seg. Oppveksten var preget av konflikten mellom faren, som tok det for gitt at barna ville gå inn i tradisjonelle arbeideryrker, og moren, som satte alt inn på å forhindre det. Slik illustrerte foreldrene spenningen mellom en arbeiderbevegelse som ennå ikke hadde blitt en genuin maktfaktor, og en oppadstrebende lavere middelklassekultur. For den unge Lawrence skulle også morens bedehuskristendom bli avgjørende for hans senere tenkning. I tillegg var Eastwood omgitt av landbruks- og skogsområder, og den kjennskapen han utviklet til dette miljøet kommer tydelig til uttrykk i forfatterskapet. Tolv år gammel fikk Lawrence et stipend som sikret ham plass ved Nottingham High School. Fra 1902 til 1906 arbeidet Lawrence ved en lokal skole som lærerlærling, en erfaring som er delvis gjengitt i romanen Regnbuen.

Debut og gjennombrudd

Etter å ha fått stipend til å studere ved Nottingham University College, kvalifiserte han seg som lærer, og fra 1908 til 1911 underviste han i London, mens han arbeidet med det som ble debutromanen The White Peacock (1911).

Som gruvearbeidersønn var Lawrence allerede fra debuten en fremmed fugl i et Oxbridge- og middelklasse-dominert litterært landskap. Selv om han hadde kontakt med flere fra generasjonen av britiske modernister og fra Bloomsbury-miljøet, tilførte han andre perspektiver til både litteraturen og samfunnsdebatten enn flertallet av sine samtidige. Lawrence er først og fremst en grunnleggende system- og tradisjonskritiker; med sin lavkirkelige, apokalyptisk orienterte religiøse bakgrunn ser han verdenskrigen som en endetid, som fordrer en radikal nytenkning.

Morens død gikk hardt inn på Lawrence, og etter en lungebetennelse i november 1911 sa han opp lærerstillingen for å leve av forfatterskapet. I 1912 kom den andre romanen, The Trespasser, samtidig med at han arbeidet på det som skulle bli hans store gjennombruddsroman, Sønner og elskere utgitt 1913 (originaltittel: Sons and Lovers, norske oversettelser 1935 og 1997).

1912 skulle bli et begivenhetsrikt og avgjørende år for Lawrence. Han traff trebarnsmoren Frieda Weekley, og noen uker senere brøt hun opp fra familien og reiste med Lawrence til Tyskland. Frieda hadde kontakter i det psykoanalytiske miljøet i München, og introduserte delvis Lawrence til Freuds ideer, noe som kommer til uttrykk i Sønner og elskere.

Hans nære forbindelser til Tyskland skulle bidra med spennende særtrekk til forfatterskapet, og ikke overraskende skapte dette problemer under krigen, hvor han ble mistenkt for spionasje.

Sønner og elskere

Selv om Lawrences tredje roman senere skulle bli betraktet som et av høydepunktene i forfatterskapet, fikk den en relativt lunken mottagelse. Lawrence hadde arbeidet seg gjennom fire versjoner av romanen, og manuset var blitt utsatt for betydelige inngrep og kritikk fra forlagets konsulent, Edward Garnett. Skriveprosessen bidro imidlertid til å utvikle Lawrences selvbevissthet og tro på nødvendigheten av en ny og annerledes karakterskildring. Han gikk bort fra det han senere kalte viktoriatidens «gamle uforanderlige ego», og etterstrebet en mer overbevisende og Freud-inspirert psykologisk realisme. Lawrences tidlige bruk av psykoanalytiske elementer i karaktertegningen bidro til at han skilte seg ut fra sine samtidige forfatterkolleger.

Romanen kretser omkring en familiesituasjon som i stor grad minner om Lawrences egen, og den sosiale konteksten og konflikten mellom foreldrene til hovedpersonen, Paul Morel, er åpenbart selvbiografiske. Romanen er et oppgjør med tradisjonelle kjønnsroller, sterkt inspirert av impulsene fra Frieda, og en gjenspeiling av et ungt menneskes søking etter identitet i en moderne virkelighet. Romanen gir også et inngående portrett av et arbeiderklassemiljø som britisk litteratur hadde viet liten oppmerksomhet.

Regnbuen og Kvinner som elsker

Lawrence neste romanprosjekt ble under arbeidet delt i de to romanene Regnbuen, utgitt 1915 og Kvinner som elsker, som først ble utgitt etter krigen i 1920.

Regnbuen er en bredt anlagt slektssaga med sterke bånd til viktoriatidens store episke romaner. Den beskriver tre generasjoner av Brangwen-familien, som driver en gård i Midt-England, i skyggen av voksende industrialisering og urbanisering. Romanen inneholder vakre skildringer av arbeidet på markene, det organiske samkvemmet mellom mennesker, dyr og natur, og årstidenes pulserende syklus. Under det hele ligger den erotiske tiltrekningen mellom mann og kvinne som en vitalistisk understrøm, noe som gjorde at boken umiddelbart ble forbudt på grunn av utuktig innhold.

Skikkelsen som bygger bro mellom de to romanene er den unge Ursula Brangwen, som leseren følger fram til 20-årsalderen i Regnbuen, og som sammen med søsteren Gudrun blir en av hovedskikkelsene i Kvinner som elsker. Da Lawrence var ferdig med sistnevnte roman i 1916, gjorde både krigen og forhistorien med Regnbuen det umulig å finne en forlegger, og boken kom derfor ikke ut før i 1920, og da først i USA.

Kvinner som elsker er sterkt preget av å være skrevet under første verdenskrig, men nevner ikke krigen eksplisitt. Dette dypt kulturpessimistiske verket tar et oppgjør med både en nasjonalisme og en framtidstro som hadde havarert i en internasjonal katastrofe. Særlig målbærer skikkelsen Rupert Birkin, som delvis er Lawrences talerør, en drepende kritikk mot industrialiseringens ødeleggende virkning på mennesker og natur. Disse undergangskreftene, som implisitt knyttes til både krigen og imperiet, er representert ved Birkins venn, gruveeieren Gerald Crich. Som en potensielt håpefull kontrast til dette perspektivet utforsker romanen, i forlengelsen av Regnbuen, et forhold mellom kjønnene tuftet på nye og friere idealer. Formmessig fornyer ikke Lawrence romansjangeren slik som for eksempel James Joyce og Virginia Woolf, men i både tematikk og karaktertegning er Kvinner som elsker en av den britiske modernismens viktigste romaner.

Etterkrigstid og eksil

Allerede fra 1912 hadde Lawrence og Frieda hovedsakelig bodd i utlandet, særlig Italia. Tilfeldigvis befant de seg i Storbritannia da krigen brøt ut, og de ble der gjennom hele krigsperioden. Etter dette skulle Lawrence tilbringe resten av livet mer eller mindre kontinuerlig på flyttefot forskjellige steder på kontinentet, på Sri Lanka, i Australia, USA og Mexico.

De første årene etter krigen er forfatterskapet preget av de såkalte leadership-romanene, Aaron’s Rod (1922), Kangaroo (1923) og The Plumed Serpent (1926), hvor forfatteren prøver ut politiske ideer nært knyttet til tidens høyreradikale bevegelser. Den viktigste av disse, The Plumed Serpent, foregår i Mexico, og er også den mest problematiske og omdiskuterte. Fra et norsk perspektiv representerer Lawrences leadership-romaner, samt deler av sakprosaen hans fra samme periode, en interessant parallell til Knut Hamsuns forhold til nazismen. Det bør likevel understrekes at Lawrence i ettertid betraktet disse romanene som en tilbakelagt og til dels forfeilet utprøving av politiske løsninger i den uavklarte perioden etter første verdenskrig.

Lady Chatterleys elsker

Lady Chatterleys elsker utgitt 1928 (originaltittel: Lady Chatterley's Lover, norsk oversettelse 1952), skulle bli hans siste og mest omtalte og skandaleomsuste roman. Boken, som først ble trykket i Italia, ble i Storbritannia umiddelbart beslaglagt for pornografisk innhold og forbudt fram til 1960, hvorpå den raskt solgte tre millioner eksemplarer. Bokens tre hovedpersoner er Sir Clifford Chatterley, som vender tilbake fra verdenskrigen lammet i begge bena, hans kone Lady Constance Chatterley, og skogvokteren Oliver Mellors, som Lady Chatterley innleder et forhold til. Lawrence gir eksplisitte beskrivelser av de erotiske møtene mellom de to, og impliserer, som i tidligere romaner, en knusende kritikk ikke bare av det britiske klassesystemet og av den verden som hadde forårsaket verdenskrigen, men også av tradisjonelle holdninger til både kvinner og seksualitet. Lawrence avsluttet slik sin skjønnlitterære karriere med en kanonade som skulle påvirke den litterære debatten i lang tid, ikke minst på 1960- og 70-tallet, da forfatterens popularitet fikk et betydelig oppsving.

Andre sjangere

Samtidig med at Lawrence i løpet av knapt tyve år produserte elleve romaner, hadde han også en imponerende produksjon innenfor flere andre sjangre.

Han utga en rekke novellesamlinger og kortromaner av særdeles høy kvalitet. Med sine ca. tusen dikt ga han også et betydelig bidrag til utviklingen av modernistisk poesi. Videre publiserte han tre skuespill og et stort antall essays om en rekke temaer innen samtidens kultur, litteratur og politikk, mange av dem tekster som har beholdt sin vitalitet og aktualitet. Han produserte også fire reisebøker fra henholdsvis Italia, Sardinia og Mexico, to bøker om moderne psykologi, en historiebok til skolebruk, og den skarpe og innsiktsfulle litterære studien Studies in Classic American Literature (1923).

Året etter Lawrences død kom Apocalypse (1931), som han arbeidet på helt til det siste. Her vender han tilbake til barndommens bedehusmiljø og til Johannes Åpenbaring, som han benytter som utgangspunkt for et oppgjør med hele den jødisk-kristne tenkningen.

Den store Cambridge-utgaven av Lawrences samlede verker inneholder dessuten seks store bind med brev. I sine siste år var Lawrence også en ivrig maler, og en bok med utvalgte reproduksjoner ble publisert like før han døde. Flere av maleriene ble beslaglagt under en utstilling i London.

De siste årene

Lawrence kjempet hele livet mot sviktende helse, men levde en omflakkende og produktiv tilværelse. Fra 1922 var han tre år i Taos, New Mexico, og i Mexico. Sommeren 1925, etter at han endelig hadde blitt diagnostisert med tuberkulose, vendte han og Frieda tilbake til Europa for godt, og oppholdt seg for det meste i Firenze, fram til sommeren 1928, det året Lady Chatterleys elsker ble utgitt. Han døde i Vence, ved Nice, 2. mars 1930.

Ettermæle

Etter sin død har Lawrences popularitet gjennomgått betydelige svingninger. Ikke overraskende betydde 1960- og 70-tallet en sterkt økende oppmerksomhet omkring forfatterskapet. Lawrence ble på mange måter en profetskikkelse for de mange som søkte radikale alternativer til den vestlige ideen om kontinuerlig framskritt og vekst. Innenfor akademia har få britiske forfattere blitt viet større oppmerksomhet enn Lawrence, nasjonalt så vel som internasjonalt.

Oversettelser til norsk

I Norge tok det lengre tid enn i våre naboland før de første oversettelsene kom. En av årsakene til dette var blant annet innflytelsesrike kulturradikalere som Sigurd Hoel, som aktivt motsatte seg at Lawrence skulle gjøres tilgjengelig på norsk. Oversettelsen av Lady Chatterleys elsker i 1952 ble en kulturell begivenhet som skapte betydelig diskusjon, men det er fortsatt store deler av forfatterskapet som ikke er oversatt til norsk, og hovedverkene Regnbuen og Kvinner som elsker ble ikke oversatt før i henholdsvis 2009 og 2012.

Utgivelser

Lawrences samlede verker i vitenskapelig, kommentert utgave har vært under utgivelse ved Cambridge University Press siden 1979, og vil ved ferdigstillelsen omfatte ca. 40 bind. Følgende liste inneholder det meste av forfatterens produksjon slik den opprinnelig ble publisert.

Romaner

  • The White Peacock (1911)
  • The Trespasser (1912)
  • Sons and Lovers (1913)
  • The Rainbow (1915)
  • Women in Love (1920)
  • The Lost Girl (1920)
  • Aaron’s Rod (1922)
  • Kangaroo (1923)
  • The Boy in the Bush (m/M.L. Skinner, 1924)
  • The Plumed Serpent (1926)
  • Lady Chatterley’s Lover (1928)
  • Mr Noon (ufullført; publ. 1984)

Skuespill

  • The Widowing of Mrs Holroyd (1914)
  • Touch and Go (1920)
  • David (1926)
  • A Collier’s Friday Night (posthumt 1934)

Novellesamlinger og kortromaner

  • The Prussian Officer and Other Stories (1914)
  • England, My England (1922)
  • The Ladybird (1923)
  • St Mawr (1925)
  • The Woman Who Rode Away (1928)
  • The Escaped Cock (senere The Man Who Died) (1929)
  • The Virgin and the Gipsy (posthumt 1930)
  • Love Among the Haystacks (posthumt 1930)
  • The Lovely Lady and Other Stories (posthumt 1933)
  • A Modern Lover (posthumt 1934)

Diktsamlinger

  • Love Poems and Others (1913)
  • Amores (1916)
  • Look! We Have Come Through! (1917)
  • New Poems (1918)
  • Bay (1919)
  • Tortoises (1921)
  • Birds, Beasts and Flowers (1923)
  • The Collected Poems of D.H. Lawrence (1928)
  • Pansies (1929)
  • Nettles (1930)
  • Last Poems (posthumt 1932)

Reisebøker

  • Twilight in Italy (1916)
  • Sea and Sardinia (1921)
  • Mornings in Mexico (1927)
  • Etruscan Places (posthumt 1932)

Sakprosa

  • Movements in European History (1921)
  • Psychoanalysis and the Unconscious
  • Fantasia of the Unconscious (1922)
  • Studies in Classic American Literature (1923)
  • Reflections on the Death of a Porcupine (1925)
  • Apocalypse (posthumt 1931)
  • En lang rekke artikler

Norske oversettelser

  • Sønner og elskere (1935, overs. Johan Borgen m/forord av Sigrid Undset)
  • Den falne Pan (St. Mawr, 1935, overs. C.V. Holst)
  • Mannen som elsket øer (1936, overs. Helge Krog)
  • Den første Lady Chatterley (1950, overs. Søren Riis)
  • Lady Chatterleys elsker (1952, overs. Leo Strøm, m/forord av Hans Heiberg)
  • Noveller (1973, overs. Helge Hagerup, m/forord av Gordon Hølmebakk)
  • Svigerdottera (1974, overs. Finn Kvalem, for Fjersynsteatret)
  • «Overtonen» (1977, «fritt gjendiktet» av Olav Anton Thommessen)
  • Dikt i utval og gjendikting (1985, overs. Per Olav Kaldestad)
  • Sønner og elskere (1997, overs. Mona Lyche Ramberg m/etterord av Olav Lausund)
  • Regnbuen (2009, overs. og m/etterord av Peter Fjågesund)
  • Kvinner som elsker (2012, overs. og m/etterord av Peter Fjågesund)
  • Jomfruen og sigøyneren (2014, overs. og m/etterord av Peter Fjågesund)
  • «Sol» (2018, overs. William Heinesen)

Sekundærlitteratur

Det har gjennom flere tiår blitt publisert en enorm mengde materiale om Lawrences liv og forfatterskap. Her er noen sentrale bidrag som inngang til forfatterskapet.

Tidsskrifter

  • D.H. Lawrence Review (USA, 1968–)
  • Journal of D.H. Lawrence Studies (University of Nottingham, 1976–)
  • Études Lawrenciennes (Paris, 1986–).

Biografier

  • Harry T. Moore: The Priest of Love: A Life of D.H. Lawrence (1974)
  • David Ellis, John Worthen, Mark Kinkead-Weekes: The Cambridge Biography of D.H. Lawrence (3 bind, 2014)
  • Andrew Harrison: The Life of D.H. Lawrence (2016)

Monografier

  • Keith Sagar: D.H. Lawrence: Life Into Art (1985)
  • Annie Fernihough: The Cambridge Companion to D.H. Lawrence (2001)
  • Fiona Becket: The Complete Critical Guide to D.H. Lawrence (2002)

Norsk resepsjon

  • Fredrik Wulfsberg: D.H. Lawrence fra Nottinghamshire: En studie i dikterens opprinnelse (1937)
  • Peter Fjågesund: “In Hamsun’s Shadow: The Reception of D. H. Lawrence in Norway”, i Christa Jansohn and Dieter Mehl (red.), The Reception of D. H. Lawrence in Europe, i serien “The Athlone Critical Traditions Series: The Reception of British Authors in Europe”. London: Continuum (2007), s. 244–54.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg