Christoph Ransmayr

Ransmayr, som ble født i Wels og vokste opp i Gmunden am Traunsee, studerte filosofi og etnologi ved universitetet i Wien. Etter studiene arbeidet han som kulturredaktør og skrev for diverse tyskspråklige tidsskrift.

Ransmayr debuterte som forfatter i 1982, men gjennombruddet kom først i 1984 med hans tredje bok, Isens og mørkets redsler (Originaltittel: Die Schrecken des Eises und der Finsternis. Norsk oversettelse fra 1991). Grunnlaget for romanen er opptegnelsene fra den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen som i 1872–1874 oppdaget Frans Josef Land.

Internasjonal anerkjennelse vant Ransmayr også med den neste boken, Den siste verden, utgitt i 1988 (Originaltittel: Die letzte Welt. Norsk oversettelse fra 1990), en fantasirik gjendiktning av historien om den romerske dikteren Ovid, som i år 8 evt. ble forvist av keiser Augustus fra Roma til en av Romerrikets fjerne kolonier, byen Tomi (nåværende Constanţa) ved Svartehavet.

Morbus Kitahara (1995, norsk oversettelse fra 1997) er en høyst personlig og original roman, hvor forfatteren leker med virkelighetens muligheter og skaper sin egen versjon av etterkrigshistorien. I romanen Der fliegende Berg (2006) utforsker han, med skjebnen til brødrene og fjellklatrerne Günther og Reinhold Messner som bakteppe, menneskelige grenser og ansvar under ekstreme forhold. Atlas eines ängstlichen Mannes (2012, Atlaset til en engstelig mann) er en episodisk og langt på vei selvbiografisk tekst. Romanen Cox oder der Lauf der Zeit (2016) handler om urmakeren Cox, inspirert av den britiske urmakeren James Cox (1723–1800), som reiser til Kina for å forsøke å bygge et tidløst ur for keiseren; romanen kan leses som en allegorisk fortelling om tiden.

Ransmayr har også skrevet dramatikk, blant annet Die Unsichtbare. Tirade an drei Stränden (2001, Den usynlige. Tirade på tre strender) og Odysseus, Verbrecher, Schauspiel einer Heimkehr (2010, Odysseus, forbryter, skuespill om en hjemkomst). I tillegg har han markert seg som essayist, blant annet gjennom Der Weg nach Surabaya (1997, Veien til Surabaya), Der Ungeborene oder Die Himmelsareale des Anselm Kiefer (2002, Den ufødte eller himmelarealene til Anselm Kiefer) og Geständnisse eines Touristen (2004, En turists bekjennelser).

Ransmayr har fått en rekke flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet:

• Anton-Wildgans-prisen (1989)
• Franz-Kafka-Literaturpreis (1995)
• Solothurns litteraturpris (1997)
• Bertolt-Brecht-Literaturpreis (2003)
• Heinrich-Böll-prisen (2007)
• Brüder-Grimm-prisen (2013)
• Prix du Meilleur livre etranger (2015)
• Kleist-prisen (2018)
• Nicolas-Born-prisen (2018)
• Ludwig-Börne-prisen (2020)

• Østerrikes litteratur

• Databanken til Literaturhaus Wien
• Forfatterens hjemmeside
• Forlagets side om forfatteren