Challenger-ekspedisjonen var en britisk ekspedisjon fra 1872 til 1876, med korvetten Challenger for vitenskapelige havundersøkelser under ledelse av Wyville Thompson. Ekspedisjonen seilte fra Portsmouth sør forbi Afrika, inn i det antarktiske polarområde, sør om Australia og nord til Filippinene, forbi Honolulu til Valparaiso, gjennom Magellanstredet, om Ascension og Asorene tilbake til England.

På i alt 360 stasjoner ble det gjort tallrike undersøkelser av havbunnens beskaffenhet og dyreliv, temperaturmålinger og så videre. Det rikholdige materialet er bearbeidet av tallrike spesialister, blant annet G. O. Sars (Schizopoda) og publisert i 50 store bind (1880–1895).

Foranledningen til denne, den største vitenskapelige ekspedisjon som hittil er foretatt, var blant annet Michael Sars og G. O. Sars' undersøkelser av de dype norske fjorder og havegger, hvor de hadde vist at det ennå levde arter som man anså som for lengst utdødde, og også at det fantes dyreliv på større dyp enn tidligere antatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.