lydforskyvning - språkvitenskap

Lydforskyvning er systematisk endring av hele rekker av språklyder i et språk.

Faktaboks

Etymologi
fra tysk

Ordet brukes særlig om to tilfeller:

  • Den germanske lydforskyvning, som ble beskrevet av Rasmus Rask og særlig Jacob Grimm i begynnelsen av 1800-tallet. Ved denne lydforskyvningen ble indoeuropeisk bh, dh, gh til germansk b, d, g, mens indoeuropeisk b, d, g ble til p, t, k, og indoeuropeisk p, t, k ble til f, þ, h (for eksempel norsk to, aker, fisk, horn med de likebetydende latinske ordene duo, ager, piscis, cornu). Denne lydforskyvningen foregikk i forhistorisk germansk.
  • Ved den høytyske lydforskyvningen på 400–600-tallet e.Kr. ble germansk p til pf, ff; t ble til z, ss; k til ch; ð til t; þ til d (se for eksempel tysk Pfütze, Affe, Zeit, wissen sammenlignet med norsk pytt, ape, tid, vite).

Andre lydforskyvninger har foregått i armensk og i skotsk-gælisk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg