Hevingen av ulykkesflyet
Et Twin Otter fly fra Widerøe styrtet i Mehamn ved Gamvik 11. mars 1982. Alle de 15 ombord omkom. Her heises vraket av flyet ombord i «Hugo Trygvasson».
Av /SCANPIX/NTB arkiv.
Kart over ulykkesområdet
LN-BNK
Av /Norsk Luftfartsmuseum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Mehamn-ulykken var en flyulykke ved Omgang utenfor Gamvik i Finnmark, 11. mars 1982, der 13 passasjerer og en besetning på to mistet livet. Flyet med registrering LN-BNK var på vei fra Berlevåg lufthavn til Mehamn lufthavn da det styrtet i sjøen kl. 13:27. Flytypen var en de Havilland Canada DHC-6/300 Twin Otter fra Widerøes Flyveselskap AS.

Flyet ble funnet etter en leteaksjon funnet 13. mars, og det ble deretter heist ombord i fartøyet Hugo Trygvasson. Av de femten som var ombord under ulykken, ble fjorten funnet.

Usikker årsak

To havarikommisjoner, en kommisjonsrapport, samt en stortingsoppnevnt granskningskommisjon har kommet fram til samme konklusjon – at Twin Otteren LN-BNK styrtet for egen maskin. Allikevel har man aldri kunnet slå endelig fast årsaken til ulykken.

Flyet var uten taleregistrator eller ferdsskriver. Kommisjonene har tatt for seg så ulike ting som kraftig turbulens, flykapteinens påståtte medisinbruk, engelske Harrier-fly i området (kollisjon) som skulle ha beveget seg øst for forbudssonen under en pågående militærøvelse i Nordland og Troms, og en teori om en bagasjeluke som hadde åpnet seg.

Første granskninger

De to første granskningskommisjonene (i 1984 og 1988) konkluderte med at flyet styrtet på grunn av en uheldig kombinasjon av turbulens og rorbruk. Bakgrunnen for gjenopptakelse av saken i 1987–1988 var en artikkelserie i avisen Fremover i Narvik som satte søkelys på teorien om en mulig kollisjon med et britisk jagerfly.

I 1997 skrev RV-politiker Erling Folkvord boken «Livet bak murene», der han bruker kapitteloverskriften «Jeg så et militærfly over Gamvik». Boken inneholder personskildringer som er gitt til blant annet havarikommisjonen, der flere hevder å ha sett et militærfly i lav høyde i området, noe som ble avvist av Forsvaret og havarikommisjonen. Boken ble et innslag i valgkampen dette året. Uro og mediedekning fulgte, og det kom krav om ny granskning. Samferdselsdepartementet ba granskningskommisjonen fra 1988 gjennomgå påstandene i Erling Folkvords bok. Tilbakemeldingen til Stortinget kom i mars 1998, og den tilbakeviste påstandene i boken.

Høsten 2002 sendte NRK en Brennpunkt-dokumentar om ulykken, hvor det kommer frem nye vitner som knytter fly fra den pågående NATO-øvelsen i Nordland og Troms med ulykken. Allierte fly var på vingene, inkludert britiske Hawker Siddeley Harrier, samt to amerikanske spionfly på etterretningstokt.

Ny granskning

På bakgrunn av NRK-programmet og medieoppslagene som fulgte, bestemte Stortinget seg i desember 2002 til å nedsette en ny kommisjon, under ledelse av tidligere førstelagmann Gaute Gregusson. Den særskilte Mehamnkommisjonen fikk følgende mandat:

«Kommisjonen skal foreta en bred granskning for å klarlegge alle omstendigheter ved hendelsesforløp og årsaksforhold knyttet til luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik den 11. mars 1982. Videre skal det undersøkes om det hefter mangler ved norske offentlige myndigheters medvirkning i forbindelse med de tidligere granskninger av ulykken.»

Ulikt fra tidligere granskninger hadde man i denne en mulighet til å benytte flysimulator, som både kunne simulere aktuell flytype og værforholdene denne skjebnesvangre dagen i 1982. Det ble derfor gjennomført omfattende simuleringer for å teste ulike teorier. I tillegg ble det gjennomført mer enn 200 vitneavhør i inn- og utland, både lokale personer og personer som var knyttet til de ulike teoriene om kollisjon, militærøvelse og så videre.

Mehamnkommisjonens rapport ble overlevert Stortinget i september 2005. Den konkluderte med at man ikke hadde funnet noen sammenheng mellom militærøvelsen og ulykken, og at ulykken høyst sannsynlig ble forårsaket av et sammenbrudd i flyets høyderorsystem, utløst av uvanlig sterk turbulens i kombinasjon med at flyet ble påstått å skulle ha en svakhet i høyderorsfunksjonen.

Kommisjonen rettet også kritikk mot NRKs program, som hadde forårsaket den nye granskningen. Rapporten uttrykte at NRKs kildebruk ikke var godt nok dokumentert i forkant av sendingene, og at tidligere granskningskommisjoner hadde utført et samvittighetsfullt og seriøst arbeid basert på den kunnskap som var tilgjengelig den gangen.

Under behandlingen av granskningsrapporten i Stortinget 2016, ble det bevilget totalt 8,75 millioner kroner i billighetserstatning til de etterlatte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg