Benedetto Croce

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Benedetto Croce, italiensk filosof. Fra 1883 studerte Croce en tid jus ved universitetet i Roma, men oppgav snart jusen for historie og filosofi. Mellom 1896 og 1900 behandlet han Marx' økonomiske fortolkning av historien i en rekke essays. 1903 grunnla han tidsskriftet La critica, hvor han i korte artikler gjennomgikk og kritiserte moderne italiensk skjønnlitteratur og historieskrivning. I årene 1902–17 utarbeidet Croce sin egen filosofi, Filosofia come scienza dello spirito (Filosofi som vitenskap om ånden), i fire deler, som ble en hjørnestein i fornyelsen av den historiske idealisme i Italia mellom 1900 og 1920. Croce var en uttalt motstander av fascismen. I april 1944 ble han minister uten portefølje i Badoglios og Bonomis regjeringer, men gikk av i protest mot de alliertes våpenstillstandsbetingelser.

Både som filosof og litteraturkritiker grep Croce tilbake til Vicos Scienza nuova, men mottok også sterke inntrykk fra Hegel så vel som fra sine landsmenn Francesco de Sanctis og hegelianeren Gentile. Historien er for Croce identisk med åndens selvutvikling. Filosofiens oppgave blir da å finne og definere historiens iboende lover. Historien er ikke bare handling, den er også fortolkning av handling, filosofi. Denne dobbeltsidige historie er et verk av en og samme åndelige kraft, udelelig og alltid nærværende; den er denne ånds uttrykk og legemliggjørelse. På dette filosofiske grunnsyn bygger Croce sitt system som består av fire deler: estetikk, logikk, økonomi og etikk. Virkeligheten faller ifølge Croce sammen med åndens eller bevissthetens samlede manifestasjonsformer. Det er to slags erkjennelse eller teoretisk åndsvirksomhet: den intuitive og den logiske. Den intuitive er innstilt på det individuelle og tilkjennegir seg i sin reneste form i kunsten. Den logiske erkjennelse søker det allmenne; den betjener seg av begreper. Intuisjonen trenger ikke begreper, men begreper forutsetter intuisjon som er en form for direkte anskuelse av det individuelle. Den praktiske virksomhet utfolder seg også på to plan: økonomisk virksomhet tar sikte på det nyttige i det enkelte tilfelle, mens den moralske stiler mot det allmenne, «det gode». Igjen er det slik at det moralske forutsetter det nyttige, men ikke omvendt.

Særlig har Croces estetikk fått stor betydning. Kravet om at litteraturhistorien skal være «historie om litteratur» og ikke historie om kunstnerens person, miljø osv. utgår bl.a. fra ham. I Norge har litteraturforskerne Peter Rokseth og Carl Vilhelm Holst mottatt avgjørende impulser fra Croce. I norsk oversettelse finnes Essays (1950), Estetisk breviarium (1966) og Estetikk som vitenskapen om uttrykket (1969).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.