Baltazar Garzón

Garzón har lagt fram flere kontroversielle saker for det spanske rettssystemet. Han ble først kjent for sin kamp mot ETA, og senere for forbudet mot politiske partier med tilknytningen til ETA, blant annet Batasuna. Hans etterforskning av spanske myndigheters organiserte kamp mot ETA i GAL-saken i 1990-årene endte i rettssak og fengsling av Barrionuevo, daværende innenriksminister fra PSOE-regjeringen.

I 1998 utstedte han arrestordre mot Augusto Pinochet, Chiles forhenværende diktator, tiltalt for drap og tortur av spanske statsborgere.

Som dommer i nasjonal domstol for straffesaker avviste han samme år Paracuellos-saken mot krigshandlingene og henrettelsene som den republikanske siden utførte mot personer fra den nasjonalistiske siden under den spanske borgerkrigen. Avgjørelsen ble begrunnet med at saken ikke kunne gjenopptas på grunn av amnesti-loven for borgerkrigens ugjerninger.

I 2008 gjenopptok han selv etterforskningen av ofrene etter den spanske borgerkrigen, og la fram en oversikt over 114 000 personer som ble drept eller forsvant under borgerkrigen og i de første årene av Francisco Francos regime.

Året etter opptok Garzón etterforskningen av korrupsjonssaken som fikk navnet Gürtel-saken. Motparten var et nettverk bestående av flere politikere med tilknytning til Partido Popular. Sakene var høyst kontroversielle og endte med flere anklager mot Garzón i rettssystemet. Høyesterett dømte ham for tre punkter. For det første for tjenesteforsømmelse som dommer, og for det andre for urettmessig tiltale av personer som var beskyttet av amnestiet i saken om borgerkrigens ugjerninger. For det tredje ble Garzón dømt for å ha drevet ulovlig avlytting av de tiltalte i Gürtel-saken. I 2012 fratok Høyesterett ham dommerbevillingen for en periode på elleve år.

• menneskerettigheter
• forbrytelser mot menneskeheten
• Spanias samtidshistorie