tilknytning

1. Usikker–unnvikende: Barna legger lite merke til moren mens hun er i rommet, og viser ofte ikke uro ved at hun går. De snur seg eller ser vekk når moren kommer tilbake, i stedet for å søke nærhet og trøst. Noen avviser henne, mens andre viser en blanding av forsøk på å samhandle og å unnvike samhandling. De lar seg like lett trøste av den fremmede som av moren.
2. Sikker: Noen av barna bryr seg ikke om at moren går, mens andre blir svært urolige over at moren går. Når moren kommer tilbake etter adskillelsen, går barna til henne, blir fort rolige dersom de har vært opphisset, og begynner raskt å leke igjen. Noen ser bare at moren kommer, og fortsetter å leke, andre går bort til henne.
3. Usikker–motvillig: Barna er ofte opphisset, også når omsorgsgiveren er sammen med dem, bare som et resultat av å være i et fremmed miljø. De blir veldig opphisset over at omsorgsgiveren går, og de både søker nærhet og motsetter seg kontakt når omsorgsgiveren kommer tilbake. De kan gråte for å bli tatt opp og trøstet, og kjempe for å bli satt ned dersom de blir tatt opp.
4. Usikker–disorganisert: Disse barna er preget av motsigelsesfull atferd. De kan nærme seg moren uten å se på henne. Noen virker disorganiserte, følelsesløse og deprimerte.

Observasjoner i Fremmedsituasjonen kan gi viktig informasjon om barns tidlige relasjoner og har vært mye brukt i forskning. Det har imidlertid også vært reist kritikk mot den. Psykologen Jerome Kagan mener for eksempel at 21 minutters observasjon ikke kan fange opp viktige kvaliteter ved barns relasjoner, som er formet gjennom flere tusen timers samvær mellom barnet og omsorgsgiverne.

Funksjonshemninger kan påvirke utviklingen av tilknytningsrelasjoner og tilknytningsatferd, men tilknytningsprosessen er robust. Barn med alvorlig synshemning, intellektuell utviklingsforstyrrelse, autismespekterforstyrrelse eller andre funksjonshemninger viser de samme hovedtrekkene i utviklingen som barn uten funksjonshemninger.