Ardipithecinenes plassering i menneskestamtreet
Ardipithecinene er de eldste kjente formene på menneskelinja
Ardipithecinenes plassering i menneskestamtreet

Ardipitheciner er en uformell samlebetegnelse på de tidligste medlemmene av menneskelinja, etter slekten Ardipithecus som både er best kjent og den som ble beskrevet først. Det finnes ikke noe formelt vitenskapelig navn for denne gruppen.

Beskrivelse

Det er fortsatt mye vi ikke vet om de første medlemmene av menneskelinja etter splitten med forfedrene til sjimpansene, men vi vet at de hadde i alle fall noen av de samme tilpasningene til oppreist gange som nålevende mennesker også har.

Åpningen på undersiden av hjernekassen der ryggmargen kommer ned fra hjernen til ryggraden (foramen magnum) var på undersiden av kraniet og den øvre delen av hofta var skålformet. Føttene hadde robust hæl og spenst som hos mennesket, men stortærne sprikte og hadde god klatreevne.

Levevis

Leveviset til ardipithecinene må ha liknet på leveviset til sjimpanser, men de ser ut til å ha levd mer i åpent landskap enn de tette skogene som sjimpanser lever i. Slekten Ardipithecus levde i et åpent skoglandskap gjennomskåret av små elver.

Funn

Gresk underkjeve

Det er mulig at en 7,2 million år gammel underkjeve funnet i Hellas hører til denne gruppa. Den er beskrevet som Graecopithecus freybergi. Formen på tennene plasserer den nærmere mennesker enn sjimpanser, men resten av skjelettet er ikke kjent. På grunn av denne fossilen ble det foreslått at den aller første delen av menneskenes utviklingshistorie skjedde utenfor Afrika, men dette er veldig usikkert.

Sahelanthropus tschadensis

TM 266-03-60-1, "Toumaï"
Kranium av Sahelanthropus tchadensis
TM 266-03-60-1, "Toumaï"

Sahelanthropus tchadensis ble funnet i Djourab-ørkenen i Tsjad. Med en alder på 7 millioner år er dette den eldste skallen som er kjent fra menneskelinja. Hjernevolumet er på sjimpansestørrelse, rundt 350 kubikkcentimeter, øyenbrynsbuene er kraftige, hjørnetennene er forholdsvis korte. Resten av skjelettet er ikke funnet, så det er omdiskutert i hvilken grad den hadde fullstendig oppreist gange selv om plasseringen av foramen magnum støtter at den var oppreist. Sahelanthropus levde ved våtmarkene rundt den gamle store Tsjad-sjøen.

Orrorin tugenensis

Orrorin tugenensis er kjent fra noen tenner, kjevebiter og deler av ekstremitetsknokler fra cirka seks millioner år fra Tugen Hills, Kenya. Forskerne som beskrev den hevdet at den var nær opphavet til menneskelinja og hadde en veldig menneskelig oppreist gange, men ikke alle forskere er enige. Det mest sannsynlige er kanskje at det er en tidlig art av Ardipithecus. Det er foreløpig vanskelig å få gjort noen videre studier av materialet, fordi det er fjernet fra museet hvor det ble oppbevart og nå skal befinne seg i en hemmelig bankboks.

Fotspor på Kreta

Forsteinete fotspor fra Trachilos på Kreta viser et tilsynelatende menneskelig ganglag. Føttende er mer trekantete med en stortå som har vært sprikende, men som er dreid framover under gange. Alderen på disse er cirka 5,7 millioner år, det er samtidig med Ardipithecus kadabba fra Etiopia.

Ardipithecus

ARA-VP 6/500, "Ardi"
Rekonstruksjon av skallen til Ardipithecus ramidus
ARA-VP 6/500, "Ardi"

Det er kjent to arter i slekten Ardipithecus.

Ardipithecus kadabba, funnet i Etiopia, med alder fastslått fra 5,8 til 5,5 millioner år siden. Fossilmaterialet er sparsomt og består av løse tenner, kjevefragmenter og biter av resten av skjelettet. Trekk ved tennene gjør at den kan plasseres på menneskelinja og sannsynligvis som en litt mer primitiv slektning av Ardipithecus ramidus.

Ardipithecus ramidus, også funnet i Etiopia, er rundt 4,4 millioner år gammel. Dette er den best kjente av de tidlige formene. Totalt er det funnet rester av flere enn 30 individer, mye tenner og småbiter, men også mye av to skjeletter.

Hjernen var på størrelse med sjimpansenes hjerne (300 til 350 kubikkcentimeter), og kjevene med mindre snute og kortere hjørnetenner enn sjimpanser. Armene var ganske sjimpanseaktige, men med litt kortere fingre og håndflate og litt større tommel. Den øvre delen av hofta var skålformet som hos senere former og nålevende mennesker, men den nedre delen liknet mer på sjimpanse. Føttene er godt bevart med menneskeliknende hælbein og mellomfot, men med sprikende stortå med kuleledd innerst. Fotsporene fra Trachilos kan godt ha vært laget med en fot som liknet på Ardipithecus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg