Paranthropus

Paranthropus boisei hadde ikke stor nok hjernekasse til å holde kjevemusklene, og har dermed utviklet en kam langs issen for å gi musklene feste.
Av /Nairobi National Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Paranthropus er en slekt av tidlige hominider, som også kalles robuste australopitheciner. De var en sidegren på utviklingslinjen som førte til mennesket, og er kjennetegnet ved et veldig stort og robust tyggeapparat.

Beskrivelse

Molarene var enorme og premolarene (forkinntennene) så ut som molarer, dette ga en samlet tyggeflate mange ganger større enn hos nålevende mennesker. Til gjengjeld var ikke fortenner og hjørnetenner tilsvarende store. Kjevene var nødvendigvis også store og tyggemusklene var de største hos noen menneskevariant. Kinnbeina var store og spesielt hos hannene var det en issekam der muskelfestet for tinningmusklene møttes på toppen av skallen. En slik issekam blir utviklet hos pattedyr med store tyggemuskler og for liten hjernekasse til at musklene får plass. Årsaken til det enorme tyggeapparatet er sannsynligvis at de spiste store mengder med ganske hard plantekost.

Det var stor kjønnsdimorfisme, med hannene en halv gang tyngre enn hunnene. Det er en skjevhet i fossilmaterialet (som i stor grad er rester etter rovdyrmåltider) med en overrepresentasjon av unge hanner. Dette, sammen med kjønnsdimorfismen, tyder på en flokkstruktur tilsvarende for eksempel gorillaer eller bavianer der de unge hannene lever et utsatt liv utenfor selve flokken der en eller flere eldre hanner har monopol på tilgang til hunnene.

Hjernevolumet er inntil 550 kubikkcentimeter, og dermed blant de største utenfor slekten Homo.

Arter

Det er kjent flere arter fra fossiler, to fra Øst-Afrika og minst én fra Sør-Afrika.

Paranthropus aethiopicus

Paranthropus aethiopicus levde i Øst-Afrika for omkring 2,6–2,3 millioner år siden. Dette er den tidligste kjente formen. Hjernevolumet er lite, bare cirka 410 centimeter, og kjevene er blant de største som er funnet, med veldig utstikkende snute. Issekammen er med to ceentimeter den høyeste som er funnet hos noe nærmenneske. Dessverre er det foreløpig bare funnet ett kranium, men flere kjever.

Paranthropus boisei

Paranthropus boisei er funnet i Øst-Afrika, og datert til å ha levd for 2,3 til 1,1 million år siden. Sannsynligvis den direkte etterkommeren til P. aethiopicus. Ansiktet var stort og flatt med utstående kinnbein og kort snute. Hjernevolumet var inntil 550 kubikkcentimeter.

Paranthropus robustus

Paranthropus robustus, Sør-Afrika, 2 til 1,5 million år gammelt. Dette er den første robuste arten som ble oppdaget. De yngre fossilene er mer grovbygget enn de tidligste og ble opprinnelig beskrevet som P. crassidens, men dette navnet brukes ikke i dag. Senere funn viste at det var en gradvis overgang fra de tidlige til de sene. Hjernevolumet var 450-530 kubikkcentimeter.

Det er en mulighet for at noen fossiler fra cirka 2,5 millioner år tilbake og opprinnelig beskrevet som Australopithecus prometheus er forgjengeren til Paranthropus robustus, men dette er omdiskutert. Det er også mulig at et 3,7 millioner år gammelt sørafrikansk skjelett (Stw 573, kjælenavn «Little Foot») er i slekt med de sørafrikanske robuste.

Systematikk

Nøyaktig hva som er slektskapet mellom de sørafrikanske og de østafrikanske robuste australopithecinene er usikkert. Splitten mellom de to grenene ser ut til å gå langt tilbake i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg