Asbjørn Aarseth har som litteraturforsker blant annet levert viktige bidrag om Ibsens dramatikk, fortelleteori og lyrikk.

Promobilde av Universitetsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Asbjørn Aarseth (1935-2009) var en fremtredende norsk litteraturforsker. Han var først og fremst opptatt av Henrik Ibsens dramatikk, men utga også viktige bøker om henholdsvis fortelleteori og begrepene ’romantikk’ og ’realisme’. Ikke minst er han dessuten kjent for læreboken Lyriske strukturer (skrevet sammen med Atle Kittang). Han publiserte arbeider om lyrikk gjennom hele sin karriere.

Han ble cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1960, med fagkretsen historie, fransk og allmenn litteraturkunnskap, og tok tre år senere magistergraden i litteraturhistorie ved Universitetet i Bergen, etter ett års studieopphold i Kansas. I 1965 ble han engasjert av Den Nationale Scene for å skrive bind 2 av teatrets historie og i 1967 ansatt ved Universitetet i Bergen som den første i fast vitenskapelig stilling med ansvar for det nyopprettede grunnfaget allmenn litteraturkunnskap. Han var frem til 1985 universitetslektor, senere førstelektor, i dette faget, som i 1974 ble omdøpt til allmenn litteraturvitenskap og snart utbygd til et fullt studium med mellomfag og hovedfag i tillegg til grunnfag. I 1985 ble Aarseth utnevnt til professor i nordisk litteratur, og innehadde dette embetet til 2005, da han gikk av for aldersgrensen. I begge sine universitetsstillinger gjorde han en stor faglig og institusjonell innsats. Fra 1986 til 1990 var han dessuten redaktør av Edda. Tidsskrift for nordisk litteraturforskning.

Som Ibsen-forsker var Asbjørn Aarseth blant de ledende, og bidro aktivt til den vitenskapelige utgivelsen av Henrik Ibsens skrifter. Han har skrevet kyndige innledninger og kommentarer til bind 2 og 3 (2006). I perioden 1996-2001 var han også professor II ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. I tillegg til et stort antall artikler og konferansebidrag utga han i 1975 en stor studie om Peer Gynt, Dyret i mennesket, og i 1999 boken Ibsens samstidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi. Nevnes må dessuten hans kommentarutgave av Peer Gynt (1993) og hans  engelskspråklige utgivelse Peer Gynt and Ghosts (1989).

Mens Dyret i mennesket var styrt av hermeneutisk tekstteori og en Jung-inspirert teori om litterære arketyper, var boken om samtidsskuespillene fundert på skepsis til idéorienterte, i vid forstand hermeneutiske, tolkninger. I stedet blir vekten her lagt på ikke-verbale elementer, først og fremst på strukturene i scenerom og scenografi, men også på dramaenes retorisk-dramatiske oppbygning. Det er ifølge Asbjørn Aarseth verken ideene eller Ibsens intensjoner som gjør at hans skuespill stadig fascinerer, men snarere den sterke retoriske og estetiske virkningen de har på oss.

Peer Gynt-studien ble møtt med kritikk på grunn av den ensidige insisteringen på dyresymbolikken. Men Aarseth viste seg som en ypperlig litteraturvitenskapelig debattant, og leverte et godt forsvar for sin konsistente tolkning  av Ibsens komplekse drama. På et mer teoretisk nivå er hans mannjevning med Jon Elster i Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 2, 1988, minneverdig. Utgangspunktet var tolkningen av Den fremmede passasjer i 4. akt av Peer Gynt, men det egentlige emnet var den hermeneutiske analysens vitenskapelige status, som Aarseth argumenterte godt og saklig for.

I hans store produksjon finner vi også tre vektige bøker av stor, allmenn litteraturvitenskapelig interesse: Episke strukturer. Innføring i anvendt fortellingsteori (1976), Realismen som myte (1981) og Romantikken som konstruksjon (1985). De to siste blir presentert som ”tradisjonskritiske” studier, og bidrar til ny forståelse av to sentrale begreper og litterære skrivemåter.

I Realismen som myte blir realismen først og fremst identifisert med en bestemt retorikk, eller med bestemte retoriske virkemidler. Den realistiske diktningens forhold til virkeligheten er for Aarseth ikke bare et spørsmål om etterligning (mimesis). Det dreier også om hvordan inntrykket av etterligning blir skapt, og også om hva som etterlignes og fremstilles som virkelig. Det kan være vidt forskjellige fenomener, fra historiske eller personlige hendelser, gjenstander og samtaler til følelser, sanseopplevelser og åndelige og overnaturlige erfaringer.

I Romantikken som konstruksjon er prosjektet å problematisere den vanlige bruken av begrepet ’romantikk’ og vise at nær sagt all nordisk 1800-tallsdiktning er romantisk, om enn på ulike måter. Aarseth opererer med syv ulike varianter av litterær romantikk.

Lyriske strukturer, som Aarseth skrev sammen med kollega Atle Kittang i 1968, ble en lærebokklassiker.

Bokomslag av Universitetsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Ellers har alle litteraturstudenter gjennom mer enn 30 år stiftet bekjentskap med Asbjørn Aarseth som medforfatter, sammen med Atle Kittang, av den fremragende innføringsboken Lyriske strukturer (1968). Her fremstår forskeren og pedagogen i en perfekt syntese. Aarseths kapitler viser tydelig inspirasjon fra den amerikanske nykritikken, en inspirasjon som synes å ligge under mye av det han har skrevet om litterære tekster.

Den upubliserte magisteravhandlingen fra 1963 dreide seg også om lyrikk, nærmere bestemt om ”tidsopplevelsen i Olav Aukrusts diktning”. I innledningen blir avhandlingen kalt en ”strukturanalyse”, og her er den nykritiske impulsen udiskutabel. Aarseth posisjonerer seg eksplisitt i forhold til Egil A. Wyllers eksistensfilosofiske bidrag til utforskningen av Tidsproblemet hos Olaf Bull (1958). For Aarseth er det det poetiske som står i sentrum. Forsvaret av ”teksten selv” og det poetiske kan sies å gå som en rød tråd gjennom en stor del av hans litteraturvitenskapelige forfatterskap.

Asbjørn Aarseth var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det norske språk- og litteraturselskap fra 1996.

  • Atle Kittang: Minnetale over Asbjørn Aarseth, holdt 11.03.10 i Det Norske Videnskaps-Akademi og trykt i Akademiets Årbok for 2010.
  • Atle Kittang: ”A Portrait of the Scholar”, in Pål Bjørby, Alvhild Dvergsdal and Idar Stegane (eds.), Ibsen on the Cusp of the 21st Century. Critical Perspectives, Alvheim & Eide Akademisk forlag, 2005, p. 17-32.
  • Jørgen Haugan: ”’Lyriske strukturer’ eller ’den strukturerte ekstase’.  Beskrivelse og kritikk av ’den poetiske opplevelse’ i Atle Kittangs og Asbjørn Aarseths Lyriske strukturer”, Edda, nr. 2, 1969.
  •  Jørgen Magnus Sejersted: ”Følelse og eklektisisme i Lyriske strukturer”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, nr. 2, 2015.
  • Den Nationale Scene 1901-31 (Gyldendal, 1969).
  • Dyret i Mennesket. Et bidrag til tolkningen av Henrik Ibsens Peer Gynt (Universitetsforlaget, 1975).
  • Episke strukturer. Innføring i anvendt litteraturteori (Universitetsforlaget, 1976).
  • Realismen som myte. Tradisjonskritiske studier i norsk litteraturhistorie (Universitetsforlaget, 1981).
  • Romantikken som konstruksjon. Tradisjonskritiske studier i nordisk litteraturhistorie (Universitetsforlaget, 1985).
  • Peer Gynt and Ghosts (London, Macmillan Education, serien ”Text and Performance”, 1989).
  • Peer Gynt. Kommentarutgave ved Asbjørn Aarseth (Universitetsforlaget, 1993).
  • Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi (Universitetsforlaget, 1999).
  • Lyriske strukturer. Innføring i diktanalyse (med Atle Kittang) (Universitetsforlaget, 1968).
  • Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldmann (redigert sammen med Eiliv Eide og Atle Kittang) (Universitetsforlaget, 1970).
  • Contemprary approaches to Ibsen. Reports from the Third International Ibsen Seminar, Bergen 1975 (redigert sammen med Harald Noreng, Knut Nygaard og Leif Longum) (Universitetsforlaget, 1977).
  • Hermeneutikk og litteratur (redigert sammen med Atle Kittang) (Universitetsforlaget, 1979).
  • Klassisk litteraturteori. En antologi (redigert sammen med Atle Kittang og Eiliv Eide) (Universitetsforlaget, 1987; 2007).
  • Fra Tullin til Sandemose. Festskrift til Harald Noreng på 75-årsdagen (Alvheim & Eide, 1988).
  • Antikken i norsk litteratur. En artikkelsamling (redigert sammen med Øivind Andersen) (Skrifter utgitt av Det norske institutt i Athen, bind 4, 1993).
  • Norsk litteratur i tusen år (norsk litteraturhistorie utgitt sammen med Sigurd Aa. Aarnes, Bjarne Fidjestøl, Peter Kirkegaard, Leif Longum og Idar Stegane) (Cappelen Damm, 1996).
  • Norske tekster. Lyrikk (redigert sammen med Eiliv Vinje og Idar Stegane) (Cappelen Damm, 1998).
  • Eit ord - ein stein. Studiar i nynorsk skriftliv (festskrift til Idar Stegane, redigert sammen med Pål Bjørby og Alvhild Dvergsdal) (Alvheim & Eide, 2000).
  • Proceedings. International Ibsen Conference, Bergen 2000 (redigert sammen med Pål Bjørby) (Alvheim & Eide Akademisk forlag, 2001).
  • Henrik Ibsens skrifter, vol. 2 K. Innledning og kommentarer (Aschehoug, 2006).
  • Henrik Ibsens skrifter, vol. 3 K. Innledning og kommentarer (sammen med Vigdis Ystad) (Aschehoug, 2006).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.