Asbjørn Aarseth

Som Ibsen-forsker var Aarseth blant de ledende og bidro aktivt til den vitenskapelige utgivelsen av Henrik Ibsens skrifter. Han har skrevet kyndige innledninger og kommentarer til bind 2 og 3 (2006). I perioden 1996–2001 var han også professor II ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. I tillegg til et stort antall artikler og konferansebidrag utga han i 1975 en stor studie om Peer Gynt, Dyret i mennesket,og i 1999 boken Ibsens samstidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi. Nevnes må dessuten hans kommentarutgave av Peer Gynt (1993) og hans engelskspråklige utgivelse Peer Gynt and Ghosts (1989).

Mens Dyret i mennesket var styrt av hermeneutisk tekstteori og en Carl Gustav Jung-inspirert teori om litterære arketyper, var boken om samtidsskuespillene fundert på skepsis til idéorienterte, i vid forstand hermeneutiske, tolkninger. I stedet blir vekten her lagt på ikke-verbale elementer, først og fremst på strukturene i scenerom og scenografi, men også på dramaenes retorisk-dramatiske oppbygning. Det er ifølge Asbjørn Aarseth verken ideene eller Ibsens intensjoner som gjør at hans skuespill stadig fascinerer, men snarere den sterke retoriske og estetiske virkningen de har på oss.

Peer Gynt-studien ble møtt med kritikk på grunn av den ensidige insisteringen på dyresymbolikken. Men Aarseth viste seg som en ypperlig litteraturvitenskapelig debattant og leverte et velbegrunnet forsvar for sin konsistente tolkning av Ibsens komplekse drama. På et mer teoretisk nivå er hans mannjevning med Jon Elster i Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 2, 1988, minneverdig. Utgangspunktet var tolkningen av Den fremmede passasjer i 4. akt av Peer Gynt, men det egentlige emnet var den hermeneutiske analysens vitenskapelige status, som Aarseth argumenterte saklig for.

I hans store produksjon finner vi også tre vektige bøker av stor, allmenn litteraturvitenskapelig interesse: Episke strukturer. Innføring i anvendt fortellingsteori (1976), Realismen som myte (1981) og Romantikken som konstruksjon (1985). De to siste blir presentert som «tradisjonskritiske» studier og bidrar til ny forståelse av to sentrale begreper og litterære skrivemåter.

I Realismen som myte blir realismen først og fremst identifisert med en bestemt retorikk, eller med bestemte retoriske virkemidler. Den realistiske diktningens forhold til virkeligheten er for Aarseth ikke bare et spørsmål om etterligning (mimesis). Det dreier også om hvordan inntrykket av etterligning blir skapt, og også om hva som etterlignes og fremstilles som virkelig. Det kan være vidt forskjellige fenomener, fra historiske eller personlige hendelser, gjenstander og samtaler til følelser, sanseopplevelser og åndelige og overnaturlige erfaringer.

I Romantikken som konstruksjon er prosjektet å problematisere den vanlige bruken av begrepet ’romantikk’ og vise at nær sagt all nordisk 1800-tallsdiktning er romantisk, om enn på ulike måter. Aarseth opererer med syv ulike varianter av litterær romantikk.

Ellers har alle litteraturstudenter gjennom mer enn 30 år stiftet bekjentskap med Asbjørn Aarseth som medforfatter, sammen med Atle Kittang, av innføringsboken Lyriske strukturer (1968). Her fremstår forskeren og pedagogen i syntese. Aarseths kapitler viser tydelig inspirasjon fra den amerikanske nykritikken, en inspirasjon som synes å ligge under mye av det han har skrevet om litterære tekster.

Den upubliserte magisteravhandlingen fra 1963 dreide seg også om lyrikk, nærmere bestemt om «tidsopplevelsen i Olav Aukrusts diktning». I innledningen blir avhandlingen kalt en «strukturanalyse», og her er den nykritiske impulsen udiskutabel. Aarseth posisjonerer seg eksplisitt i forhold til Egil A. Wyllers eksistensfilosofiske bidrag til utforskningen av Tidsproblemet hos Olaf Bull (1958). For Aarseth er det det poetiske som står i sentrum. Forsvaret av «teksten selv» og det poetiske kan sies å gå som en rød tråd gjennom en stor del av hans litteraturvitenskapelige forfatterskap.

Asbjørn Aarseth var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det norske språk- og litteraturselskap fra 1996.

• Den Nationale Scene 1901-31 (Gyldendal, 1969).
• Dyret i Mennesket. Et bidrag til tolkningen av Henrik Ibsens Peer Gynt(Universitetsforlaget, 1975).
• Episke strukturer. Innføring i anvendt litteraturteori (Universitetsforlaget, 1976).
• Realismen som myte. Tradisjonskritiske studier i norsk litteraturhistorie (Universitetsforlaget, 1981).
• Romantikken som konstruksjon. Tradisjonskritiske studier i nordisk litteraturhistorie (Universitetsforlaget, 1985).
• Peer Gynt and Ghosts (London, Macmillan Education, serien «Text and Performance», 1989).
• Peer Gynt. Kommentarutgave ved Asbjørn Aarseth (Universitetsforlaget, 1993).
• Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi (Universitetsforlaget, 1999).

• Lyriske strukturer. Innføring i diktanalyse (med Atle Kittang, Universitetsforlaget, 1968).
• Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldmann (redigert sammen med Eiliv Eide og Atle Kittang, Universitetsforlaget, 1970).
• Contemprary approaches to Ibsen. Reports from the Third International Ibsen Seminar, Bergen 1975 (redigert sammen med Harald Noreng, Knut Nygaard og Leif Longum, Universitetsforlaget, 1977).
• Hermeneutikk og litteratur (redigert sammen med Atle Kittang, Universitetsforlaget, 1979).
• Klassisk litteraturteori. En antologi (redigert sammen med Atle Kittang og Eiliv Eide, Universitetsforlaget, 1987; 2007).
• Fra Tullin til Sandemose. Festskrift til Harald Noreng på 75-årsdagen (Alvheim & Eide, 1988).
• Antikken i norsk litteratur. En artikkelsamling (redigert sammen med Øivind Andersen, skrifter utgitt av Det norske institutt i Athen, bind 4, 1993).
• Norsk litteratur i tusen år (norsk litteraturhistorie utgitt sammen med Sigurd Aa. Aarnes, Bjarne Fidjestøl, Peter Kirkegaard, Leif Longum og Idar Stegane, Cappelen Damm, 1996).
• Norske tekster. Lyrikk (redigert sammen med Eiliv Vinje og Idar Stegane, Cappelen Damm, 1998).
• Eit ord - ein stein. Studiar i nynorsk skriftliv (festskrift til Idar Stegane, redigert sammen med Pål Bjørby og Alvhild Dvergsdal, Alvheim & Eide, 2000).
• Proceedings. International Ibsen Conference, Bergen 2000 (redigert sammen med Pål Bjørby, Alvheim & Eide Akademisk forlag, 2001).
• Henrik Ibsens skrifter, vol. 2 K. Innledning og kommentarer (Aschehoug, 2006).
• Henrik Ibsens skrifter, vol. 3 K. Innledning og kommentarer (sammen med Vigdis Ystad, Aschehoug, 2006).

• Henrik Ibsen
• litteraturvitenskap
• Norges litteraturhistorie

• Atle Kittang: ”A Portrait of the Scholar”, in Pål Bjørby, Alvhild Dvergsdal and Idar Stegane (eds.), Ibsen on the Cusp of the 21st Century. Critical Perspectives, Alvheim & Eide Akademisk forlag, 2005, p. 17-32.
• Jørgen Haugan: ”’Lyriske strukturer’ eller ’den strukturerte ekstase’. Beskrivelse og kritikk av ’den poetiske opplevelse’ i Atle Kittangs og Asbjørn Aarseths Lyriske strukturer”, Edda, nr. 2, 1969.
• Jørgen Magnus Sejersted: ”Følelse og eklektisisme i Lyriske strukturer”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, nr. 2, 2015.