Arve Johnsen

Arve Johnsen har eksamen fra NHH i 1957, M.A. fra University of Kansas, USA, 1960, og cand.jur. samme år. Han var tilknyttet Norges Eksportråd i 1960–1961 og Norsk Hydro i periodene 1960–1964 og 1966–1971. Han var dommerfullmektig fra 1964 til 1965.

Johnsen ble tidlig samfunnsbevisst, men først da Arbeiderpartiet led nederlag ved valget i 1965, meldte Johnsen seg inn i partiet. Allerede i 1971 ble han statssekretær i Industridepartementet under Trygve Brattelis første regjering. Som nærmeste medarbeider til industriminister Finn Lied ble Johnsen en av hovedarkitektene bak etableringen av statsoljeselskapet Statoil. Den tredje pådriveren var Jens Christian Hauge, som ble Statoils første styreformann.

Da Statoil ble etablert i 1972, var Johnsen en selvskreven kandidat til stillingen som selskapets første leder. Selskapet ble tillagt svært store oppgaver, fikk omfattende økonomiske privilegier til å løse det, og bygget opp en stor operativ organisasjon på rekordtid.

Fra å være den eneste ansatte ved selskapets kontor i Stavanger, bygde han i løpet av 15 år Statoil opp fra grunnen av til et selskap av internasjonale dimensjoner. Statoil ble det ledende selskapet i norsk oljeindustri, og han hevdet selskapets interesser godt i konkurranse med de store utenlandske oljeselskapene.

Arve Johnsen gikk inn for at Statoil skulle ha en uavhengig stilling i forhold til de politiske myndighetene. Sammen med hans sterke – og i noen politikeres øyne arrogante – lederstil, førte dette til irritasjon hos enkelte representanter på Stortinget, som syntes Statoil etter hvert fikk for stor dominans i det norske oljemiljøet. Da utbyggingen av raffineriet på Mongstad i 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner, noe som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, utløste det en voldsom kritikk mot Statoils ledelse. Et veritabelt industripolitisk slagsmål braket løs, og ordkrigen var til tider voldsom. Johnsen ga selv signaler om at han ønsket å fortsette, men da styreleder til slutt trakk seg som følge av overskridelsene og kritikken som fulgte, var det åpenbart at Johnsen som den ansvarlige for styrets beslutningsgrunnlag, måtte gå av. Johnsen fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.

Arve Johnsens dyktighet som leder av Statoil i 15 år var ubestridt. Han fremstår i ettertid som den fremsynte pioneren i norsk oljeindustri. Selv om han i sin tid var tilhenger av et sterkt, helstatlig oljeselskap, så han senere delprivatisering og børsnotering som viktig og nødvendig.

Om sin tid i Statoil har han skrevet to bøker, Utfordringen (1988)og Gjennombrudd og vekst (1990).

Fra 1988 har Johnsen drevet konsulentvirksomhet, blant annet som petroleumsrådgiver for FN i årene 1991–1996. Siden 1991 har han drevet egen advokatpraksis i Oslo. Han har hatt flere styreverv, blant annet som styreleder i flyselskapet Braathens SAFE, Forenede Forsikring, rørledningsselskapet Norpipe og Institutt for Energiteknikk.

• Arve Johnsen i Norsk biografisk leksikon
• Equinor
• Equinors historie
• Norsk oljehistorie

• Hanisch, Tore Jørgen, Nerheim, Gunnar (1992). Fra vantro til overmot, Norsk oljehistorie, Bind 1, Norsk Petroleumsforening, Leseforlaget.
• Johnsen, Arve (1988). Utfordringen. Statoil-år, Gyldendal.
• Johnsen, Arve (1990). Statoil-år. Gjennombrudd og vekst 1978–1987, Gyldendal.