Arne Jon Jutrem virket som både billedkunstner og designer. Som formgiver er han mest kjent for arbeidene for Hadeland Glassverk. Jutrems bruksglass er preget av enkel og behersket linjeføring, mens kunstglasset ga ham muligheter til å utfolde seg friere.   

Som 16-åring begynte Arne Jon Jutrem på Statens håndverks- og kunstindustriskole ved reklameavdelingen der Sverre Pettersen var overlærer. Jutrem var i en særstilling blant skolens elever da han av Pettersen og skolens rektor Jacob Prytz ble oppmuntret til å delta på undervisningen ved flere avdelinger – noe som var få forunt. Da Jutrem tok diplomeksamen i 1950 ble han anmodet av Pettersen å søke stilling som tegner ved Hadeland Glassverk

I august det samme året begynte han på Hadeland og overtok den kunstneriske ledelsen ved sandblåserverkstedet. Jutrems første arbeide der var en sigarettholder i sandblåst glass med trelokk. Denne ble innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum på en brukskunstutstilling i Kunstnernes Hus våren 1951.

Omkringt 1950/51 besluttet ledelsen ved Hadeland Glassverk å satse på kunstglassproduksjon. Det første kunstglasset til Jutrem var en svakt, konisk formet vase i klart glass med svarte striper (1951). Frem til omkring 1954 tegnet han ca. 40 modeller i Hadelands kunstglasserie. Enkelte var med stripedekor i glassmassen og utvendig etset. Andre arbeider var med etset og håndmalt grafisk dekor.

Jutrems største kommersielle suksess for Hadeland var kunstglasserien Grønland. Den grønne glassmassen ble tilsatt soda, noe som resulterte i uregelmessige luftbobler (luseglass). Grønlandsserien ble tildelt gullmedalje på Triennalen i Milano 1954, og produsertes i mer enn 20 år. 

Arne Jon Jutrem tegnet også en del serviseglass. Blant de fineste var ArneJon (1954). Det ble utført som en sylindrisk klokke på en mindre sylinderformet stett. I sin utførelse var det moderne og eksklusivt. Grunnet tekniske problemer ble produksjonen dessverre svært begrenset. I tillegg til kunstglass og serieproduksjon tegnet Jutrem motiver for speil og vinduer. Disse var med grafisk stilisert eller abstrakt dekor i gravert og sandblåst glass.

På slutten av 1950-tallet ble Jutrems eksperimenteringstrang større. Over tid førte det til samarbeidsproblemer med salgsavdelingen i Oslo. Det resulterte i at han i 1962 sa opp stillingen på Hadeland. I årene fra 1963 til 1966 arbeidet Jutrem som frilans tegner for det danske glassverket Holmegaard. I anledning av Den Permanente «forårsutstillingen» i København skrev anmelderen i Berlingske Tidende at Arne Jon Jutrem er ”lige så dansk, som han er norsk”. 

Til verdensutstillingen Expo 67 i Montreal i Canada (1967) tegnet Arne Jon Jutrem i samarbeid med interiørarkitekt Tormod Alnæs og modellsmed Johan Flåten en møbelgruppe. Stolene i gruppen ble utført i bøyd pleksiglass med sitteputer i skai og understell i rundstål. Til den samme utstillingen utførte han tre monumentale glasskulpturer ved PLUS glasshyte.

Mindre kjent er hans tinnarbeider, utført av Mons Omvik fra midten av 1950-tallet. Disse ble utført i grafisk, stilisert relieffdekor. 1962 formga Jutrem komfyren PR 7 A for National Industri i Oslo, og i tiden rundt 1967 tegnet han dekorative bordplater i kunststoffet Compresin for Elverum Møbel- og Trevarefabrikk.

I 1984 ble Jutrem igjen knyttet til Hadeland som designer. Noen av arbeidene ble utført etter tegninger fra 1950/60-tallet, men mesteparten var nye ideer. Flere av arbeidene fra 1990-tallet vitner om Jutrems skulpturale og frie tilnærming til glasset som kunstnerisk medium.

Arne Jon Jutrem var fra 1983 lektor ved Høgskolen i Oslo. Der ble han i 1994 utnevnt til professor i estetikk. I løpet av karrieren fikk han flere utmerkelser og stipend. I 1959 ble han tildelt Lunningprisen og i 1992 Jacob-prisen. I 1992 ble han også utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

  • Hennum, Gerd. Maleren og glasskunstneren Arne Jon Jutrem. Orfeus. Oslo, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.