Hviterusslands flagg
Våpen

Belarus' statsvåpen. Nederst står det 'Respublika Belarus', Republikken Belarus.

Våpen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Hviterusslands alternative flagg

Flagget i hvitt-rødt-hvitt brukes ofte under protester mot landets autoritære regime. Flaggene er noen ganger belagt med landets tidligere våpen (se bildet). Foto fra en demonstrasjon mot president Aleksandr Lukasjenko i 2020.

Belarus’ (Hviterusslands) flagg er delt i to horisontale felter i rødt og grønt (regnet ovenfra) i proporsjonene 2:1. Innerst ved stangen er et vertikalt felt med en bredde lik 1/10 av flaggets bredde, belagt med et tekstilmønster i rødt og hvitt (hentet fra en tradisjonell seremoniduk, rusjnik).

Statsvåpenet i «sosialistisk heraldikk» viser jordklodens nordlige halvkule foran en oppgående sol, omkranset av to bunter hveteaks sammenbundet med henholdsvis kløver- og linblomster av et bånd i rødt og grønt. Nederst på båndet står landets offisielle navn, Respublika Belarus, med kyrillisk skrift. I solstrålene er avbildet konturen av landet, på toppen en rød stjerne.

Flagget

Flagget i rødt og grønt ble innført etter en folkeavstemning i 1995 og erstattet da det flagget som ble innført ved selvstendigheten i 1991 (og som tidligere hadde vært i bruk 1918–1919). Dette var delt i tre horisontale felt, hvitt–rødt–hvitt. Dette flagget brukes av opposisjonen mot landets autoritære regime.

Etter en lovendring i 2012 ble mønsteret innerst ved stangen på det nåværende flagget gjort kraftigere. En variant av det nåværende flagget, belagt med kommunistsymbolene hammer, sigd og stjerne på det røde feltet, ble brukt under sovjettiden (1919–1991).

Belarus' flagg 1918 og 1991-1995

Statsvåpenet

Hviterusslands våpen i 1918 og fra 1991 til 1995.

Hviterusslands våpen fra 1991 til 1995, endret etter at Aleksandr Lukasjenko innførte et mer autoritært regime i 1994. Våpenet er identisk med Litauens riksvåpen, «Pahonia», bortsett fra fargene i skjoldet. Det senere Hviterussland (Belarus) ble erobret av Litauen i løpet av 1300-tallet og forble en del av Den polsk-litauiske union fra 1582 til begge land ble annektert av Russland ved Polens deling 1772–1795.

Statsvåpenet ble innført i 1995 og viser jordklodens nordlige halvkule foran en oppgående sol, omkranset av to bunter hveteaks sammenbundet med henholdsvis kløver- og linblomster av et bånd i rødt og grønt. Nederst på båndet står landets offisielle navn, Respublika Belarus , med kyrillisk skrift. I solstrålene er avbildet konturen av landet, på toppen en rød stjerne. De fleste av disse elementene inngikk også i sovjetrepublikkens våpen. Men der var hammer og sigd den dominerende figuren. Dette er ikke et våpen i heraldisk forstand, siden det ikke inngår i et skjold , men på russisk kalles også emblemer av denne typen герб ( gerb ), et ord som også betyr våpenskjold.

I årene 1918–1919 brukte den kortvarige selvstendige staten, Den belarusiske demokratiske republikk, et statsvåpen som viste en ridder med hevet sverd og korsmerket skjold, en variant av Litauens våpen. Det meste av Belarus var fra 1300- til 1700-tallet en del av storhertugdømmet Litauen (som inngikk i den polsk-litauiske unionen). Dette våpenet ble igjen tatt i bruk av den selvstendige staten Belarus etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Det ble i 1995 erstattet med sovjetrepublikkens våpen, men nå uten hammer og sigd og sitat etter Karl Marx.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg