AHWR (Advanced Heavy Water Reactor), ny generasjon tungtvannsreaktor som utvikles ved Bhabha Atomic Research Centre (BARC) i India.

India har verdens største reserver av thorium og reaktoren inngår i Indias program for utvikling av en kjernebrenselsyklus der thorium utgjør en viktig del av kjernebrenselet. Reaktoren skal demonstrere teknologien som i denne forbindelsen er aktuell å ta i bruk.

AHWR vil oppfylle flere av kravene som er satt til neste generasjons kjernereaktorer, blant annet når det gjelder krav til passiv sikkerhet og brenselutnyttelse. Prototypen som skal bygges er en 300 MWe (920 MWt) reaktor som bruker tungtvann som moderator og lettvann (vanlig vann) som kjølemiddel.

Reaktoren har flere likhetspunkter med Candu-reaktoren der moderatoren (som her er tungtvann) holdes avlukket i en større tank som kalles calandria. Kjernebrenselet legges i et knippe av vertikale rør som går gjennom denne tanken slik at utviklet varme isoleres fra tungtvannet. Det gjør det mulig å holde temperaturen og trykket i tanken lavt. Produsert varme ledes bort av tungtvann som med høy temperatur og trykk gjennomstrømmer rørene. Via en varmeveksler overføres varmen videre til lettvann i en sekundærkrets. Tungtvannet i reaktortanken fungerer også som en mulig mottaker av overskuddsvarme i tilfelle en nødssituasjon skulle inntre.   

Kjernebrenselet vil være elementer av Th-Pu–MOX (MOX satt sammen av thorium og plutonium) og Th-233U–MOX (MOX satt sammen av thorium og uran), som legges om hverandre. I reaktoren dannes 233U av 232Th som i en formeringsreaktor. Reaktoren blir på den måten selvforsynt den fissile 233U som kan hentes inn fra opparbeidet brukt brensel, mens plutonium vil kunne komme fra opparbeiding av brukt brensel i ordinære trykkvannsreaktorer (PHWR).

I en annen versjon av denne reaktoren, AHWR-LEU (LEU – low enriched uranium) vil det bli brukt thorium og lavt anriket uran (235U). Her vil omlag 39 % av energien komme fra thorium som i reaktoren omdannes til 233U. Brenselutnyttelsen vil bli på 64 GWd/t. Denne reaktoren skal være egnet for eksport da det plutoniumet som dannes under kjerneprosessen i liten grad vil være fissilt og utgjøre noen fare for å bli spredt som våpenmateriale (se Plutonium i kjernekraftverk).

Den indiske regjeringen har besluttet å bygge en prototyp av AHWR slik at den kan komme i drift i 2022, men har foreløpig ikke tatt stilling til hvor reaktoren skal ligge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.