CANDU-reaktoren, fisjonsreaktor som bruker tungtvann som moderator. Den viktigste fordelen med å bruke tungtvann framfor lettvann som moderator er at tungtvannet i mindre grad reduserer absorpsjonen av nøytronene som opprettholder kjedereaksjonen. Det gjør det mulig å bruke naturlig uran som ikke er anriket. På den annen side er tungtvannet en mindre effektiv nøytron-moderator som medfører at mengden moderator mellom brenselsstavene må økes. Dette fordyrer anlegget, siden tungtvann er dyrt, men oppveies i stor grad av at naturlig uran er billigere enn anriket.

Under krigen gjorde tyske vitenskapsmenn store fremskritt med å få i gang en selvgående kjedereaksjon med bruk av tungtvann som moderator. På den tiden var Norsk Hydros anlegg på Rjukan en svært viktig produsent av tungtvann, som dermed ble av stor strategisk betydning, se tungtvannsaksjonen.

Den mest kjente tungtvannsreaktoren er CANDU-reaktoren, som er utviklet i Canada. CANDU-reaktoren (forkortelse for CANada Deuterium Uranium) er en trykkvannsreaktor som bruker naturlig, uanriket uran som kjernebrensel. Reaktoren ble utviklet på slutten av 1950-tallet. Alle reaktorer som er bygd i Canada er av CANDU-typen, men reaktorer av denne typen er også i drift i en rekke andre land som India, Pakistan, Argentina, Sør-Korea og Kina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.