Candu

Skjematisk fremstilling av en tungtvannsreaktor. Den primære kjølekretsen med tungtvann er vist med gul farge (lys gult er kald side og mørk gult er varm side). Den sekundære kjølekretsen med lettvann er vist med blå farge på den kalde siden og rød på den varme siden.

1: Brenselstaver, 2: Reaktorkjernen, 3: Kontrollstaver, 4: Trykkutjevner, 5: Dampgenerator. 6: Lettvannspumpe, 7: Tungtvannspumpe 8: Anordning for å bytte ut brenselstaver, 9: Tungtvann brukt som moderator, 10: Trykksatt rør, 11: Damp som ledes til dampturbin, 12: Kaldt vann i retur fra dampturbin. 13: Reaktorinneslutning gjort av forspent betong.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.5

Tungtvannsreaktor er en termisk reaktor som bruker tungtvann både som moderator og kjølemiddel. Reaktoren blir også omtalt som CANDU-reaktor.

Faktaboks

Også kjent som

PHWR

Candu

Den viktigste fordelen med å bruke tungtvann framfor lettvann som moderator er at tungtvannet i mindre grad reduserer absorpsjonen av nøytronene som opprettholder kjedereaksjonen. Det gjør det mulig å bruke naturlig uran som ikke er anriket. På den annen side er tungtvannet en mindre effektiv nøytron-moderator som medfører at mengden moderator mellom brenselstavene må økes. Dette fordyrer anlegget, siden tungtvann er dyrt, men oppveies i stor grad av at naturlig uran er billigere enn anriket.

Under krigen gjorde tyske vitenskapsmenn store fremskritt med å få i gang en selvgående kjedereaksjon med bruk av tungtvann som moderator. På den tiden var Norsk Hydros anlegg på Rjukan en svært viktig produsent av tungtvann, som dermed ble av stor strategisk betydning, se tungtvannsaksjonen.

Den mest kjente tungtvannsreaktoren er CANDU-reaktoren, som er utviklet i Canada. CANDU-reaktoren (forkortelse for CANada Deuterium Uranium) er en trykkvannsreaktor som bruker naturlig, uanriket uran som kjernebrensel. Reaktoren ble utviklet på slutten av 1950-tallet. Alle reaktorer som er bygd i Canada er av CANDU-typen, men reaktorer av denne typen er også i drift i en rekke andre land som India, Pakistan, Argentina, Sør-Korea og Kina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg