Etter krigen fikk han til sin skuffelse ikke tilbake stillingen i Punch. Han vendte seg i stedet mot teatret og publiserte i alt ti skuespill fra 1917 til 1920, i tillegg til fire filmmanuskript.
Disse lette teaterkomediene gjorde lykke og ga ham en viss berømmelse. Den første kjente omtalen av Milne i Norge er i et korrespondentbrev fra teater-London i Trondheims-avisen Dagsposten i 1923. Der heter det at «en annen ung forfatter, A.A. Milne, har atter fått et stykke oppført på Haymarket teater, med den håpefulle tittel 'Success'. Milnes humor er velsignet frisk, og skjønt hans stoff hva handlingen angår ofte er lite vektig, er det en sann fryd å høre hans vidunderlige dialog. Før scenen ganske la beslag på Milnes tid, bidro han med en ukentlig artikkel til Punch som de fleste av oss styrtet oss over.»
I sin teaterdebut Wurzel-Flummery (1917) brukte han en absurd komisk klausul i et testamente – begge arvingene må skifte etternavn til Wurzel-Flummery. Han lot deres ulike reaksjoner gjenspeile typer og karaktertrekk.
The Boy Comes Home (1918) har en annen tone og stemning. Den 23 år gamle offiseren Philip vender hjem etter fire års krigserfaringer for å bo hos sin onkel og tante, men innser at de ikke klarer å leve seg inn i hans erfaringer.
Hans første store teatersuksess var Mr. Pim Passes By (1919), som er en forvekslingskomedie om forlovelser, gjengifte og andre misforståelser, lagt til en landsens herregård. Husets frue Olivia trodde at hun var enke etter en ubehagelig bedrager, men skvetter når den nye gjesten, Mr. Pim, nevner hans navn blant medpassasjerene på en båt fra Australia. Er hun bigamist? Eller husker den distré Mr. Pim feil? Husets herre George er redd for hva naboene vil tro, og hans niese Dinah er mest bekymret for om hun får lov til å forlove seg med den radikale kunstneren Brian. Milne bearbeidet senere stykket til en roman.
Et annet av Milnes verk som lever videre, er teaterstykket Toad of Toad Hall (1929), som er en dramatisering av Kenneth Grahames kjente bok Det suser i sivet. Milne skrev stykket i 1921.
Milnes ene kriminalroman, The Red House Mystery (1922), er både et eksempel på det lukkede roms mysterium og et tidlig eksempel på herregården som arena for mordmysterier i den britiske overklassen, med et begrenset antall mistenkte. I 1922 hadde ikke forfattere som Agatha Christie og Dorothy L. Sayers rukket å gjøre herregårdskrim til en sjanger og klisjé.
Den første delen av 1920-åra var forandringenes tid for Milne. De som likte hans lekne komedier, ble overrasket da han utga en kriminalroman, og de som ønsket seg flere kriminalromaner, ble overrasket da Milne på ny skiftet sjanger og utga en samling dikt for og om barn.
Kommentarer (2)
skrev Kjersti Lie
«Bjørnehjørnet» er vel et «stedsnavn» og skal skrives med stor forbokstav, slik det også er gjort på/i bøkene? (Her: i innledningen og i litteraturlisten)
skrev Morten O. Haugen
Fikset det nå.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.