Faktaboks

A.A. Milne
Alan Alexander Milne
Uttale
miln
Født
18. januar 1882, London
Død
31. januar 1956, Hartfield, Sussex
A.A. Milne, 1920
Av /Encyclopædia Britannica.
Lisens: PD

A.A. Milne var en britisk forfatter, mest kjent for de to barnebøkene om Ole Brumm: Ole Brumm (1926) og Huset på Bjørnehjørnet (1928).

Før Ole Brumm overskygget alt annet, var Milne en allsidig underholdningsforfatter, i vittighetsbladet Punch og med en lang rekke teaterkomedier. Han ble verdsatt for sine treffende og likevel sympatiserende skildringer av menneskelig dårskap.

Barndom og oppvekst

Milnes far John Vine Milne var privatskolestyrer. Alan hadde forfatteren H.G. Wells som lærer der på Henley House i de første skoleårene.

Han studerte matematikk på Trinity College ved universitetet i Cambridge i årene 1900–1903, men var mest engasjert i oppgaven som redaktør av studentavisen Granta i 1902.

Forfatter i London

Fra kapitlet «Hvor Brumm og Nøff går på jakt og nesten fanger en vussel». Fra Ole Brumm (1926).

/Gyldendal.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra 1903 bodde han i London og arbeidet som frilansjournalist. Fra 1906 hadde han en stilling i vittighetsbladet Punch.

Han utga sin første bok i 1905. Lovers in London er basert på stykker han hadde skrevet for tidsskriftet St. James’s Gazette, og er en mellomting mellom en roman og en novellesamling. Han var selv senere skeptisk til boka.

Han giftet seg i 1913 med Dorothy de Sélincourt (1890–1971). De fikk sitt eneste barn i 1920. Sønnen Christopher Robin Milne (1920–1996) skulle snart bli hovedperson i fire av farens barnebøker. Familien bodde i London og kjøpte i 1925 landstedet Corthford Farm i nærheten av Ashdown Forest (Hundremeterskogen).

Milne var sambandsoffiser under første verdenskrig. Etter at han ble skadet i slaget ved Somme i juli 1916, ble han sendt hjem og arbeidet de siste krigsårene i hærens informasjonstjeneste.

Suksessrik dramatiker

Bokomslag «Four plays» 1939
Det finnes to ulike utvalg med «Four plays» av Milne. Et utvalg fra forlaget Chatto and Windus i 1926, med To have the honour, Ariadne, Portrait of a gentleman in slippers og Success. Penguin-utgaven fra 1939 inneholder fire av Milnes lette komedier, ment som lystlesning i mørke tider: To have the honour, Belinda, The Dover Road og Mr. Pim passes by.
Bokomslag «Four plays» 1939
Penguin books.
Plakat fra en Milne-festival i Canada, 2011
The Boy Comes Home (1918) er en av Milnes mørkere komedier. Han peker på en ny type generasjonsmotsetninger, preget av de ulike krigserfaringene.

Etter krigen fikk han til sin skuffelse ikke tilbake stillingen i Punch. Han vendte seg i stedet mot teatret og publiserte i alt ti skuespill fra 1917 til 1920, i tillegg til fire filmmanuskript.

Disse lette teaterkomediene gjorde lykke og ga ham en viss berømmelse. Den første kjente omtalen av Milne i Norge er i et korrespondentbrev fra teater-London i Trondheims-avisen Dagsposten i 1923. Der heter det at «en annen ung forfatter, A.A. Milne, har atter fått et stykke oppført på Haymarket teater, med den håpefulle tittel 'Success'. Milnes humor er velsignet frisk, og skjønt hans stoff hva handlingen angår ofte er lite vektig, er det en sann fryd å høre hans vidunderlige dialog. Før scenen ganske la beslag på Milnes tid, bidro han med en ukentlig artikkel til Punch som de fleste av oss styrtet oss over.»

I sin teaterdebut Wurzel-Flummery (1917) brukte han en absurd komisk klausul i et testamente – begge arvingene må skifte etternavn til Wurzel-Flummery. Han lot deres ulike reaksjoner gjenspeile typer og karaktertrekk.

The Boy Comes Home (1918) har en annen tone og stemning. Den 23 år gamle offiseren Philip vender hjem etter fire års krigserfaringer for å bo hos sin onkel og tante, men innser at de ikke klarer å leve seg inn i hans erfaringer.

Hans første store teatersuksess var Mr. Pim Passes By (1919), som er en forvekslingskomedie om forlovelser, gjengifte og andre misforståelser, lagt til en landsens herregård. Husets frue Olivia trodde at hun var enke etter en ubehagelig bedrager, men skvetter når den nye gjesten, Mr. Pim, nevner hans navn blant medpassasjerene på en båt fra Australia. Er hun bigamist? Eller husker den distré Mr. Pim feil? Husets herre George er redd for hva naboene vil tro, og hans niese Dinah er mest bekymret for om hun får lov til å forlove seg med den radikale kunstneren Brian. Milne bearbeidet senere stykket til en roman.

Et annet av Milnes verk som lever videre, er teaterstykket Toad of Toad Hall (1929), som er en dramatisering av Kenneth Grahames kjente bok Det suser i sivet. Milne skrev stykket i 1921.

Milnes ene kriminalroman, The Red House Mystery (1922), er både et eksempel på det lukkede roms mysterium og et tidlig eksempel på herregården som arena for mordmysterier i den britiske overklassen, med et begrenset antall mistenkte. I 1922 hadde ikke forfattere som Agatha Christie og Dorothy L. Sayers rukket å gjøre herregårdskrim til en sjanger og klisjé.

Den første delen av 1920-åra var forandringenes tid for Milne. De som likte hans lekne komedier, ble overrasket da han utga en kriminalroman, og de som ønsket seg flere kriminalromaner, ble overrasket da Milne på ny skiftet sjanger og utga en samling dikt for og om barn.

Verdensberømmelse med en bjørn

Milne skrev to bøker om Ole Brumm og de andre kosedyrene som sønnen eide: Winnie the Pooh (1926, norsk oversettelse Ole Brumm, 1932) og The House at Pooh Corner (1928, norsk oversettelse Ole Brumm og vennene hans i 1947 og Huset på Bjørnehjørnet i 1993).

Milne utgav også to samlinger med barnevers fra det samme private fiksjonsuniverset som Ole Brumm-bøkene, med sønnen Christopher Robin Milne og hans kosedyr: When We Were Very Young (1924), Now We Are Six (1927). Flere av disse diktene hadde først blitt publisert i ukeblad. De to bøkene utkom på norsk i 1993 og 1994.

Alle de fire barnebøkene er illustrert av E.H. Shepard (1879–1976). Milne og Shepard kjente hverandre fra tiden i Punch.

I sin selvbiografi It's Too Late Now (1939) fortalte Milne mest om barndommen, med særlig og kjærlig respekt for faren.

Etter suksessen med Ole Brumm klarte Milne aldri å fornye sin egen karriere. Hans sene arbeider fikk ikke samme oppmerksomhet som hans første. Ironisk nok med ett unntak, dramatiseringen av ei anna barnebok, Det suser i sivet.

Milne følte seg fanget i barnebokrollen, og biografen Ann Thwaite skriver om hans liv i 1930-åra: «It had always seemed that he was still making his reputation. But now he had to accept that he had made it, and it was not the one that he had wanted.»

Milne var fredsaktivist og skrev både pamfletter og avisinnlegg gjennom 1930- og 1940-åra hvor han agiterte for en fredeligere verden.

Beskjeden og stolt

Bokomslag «Mysteriet i Det Røde Hus» 1978
Milnes ene kriminalroman The Red House Mystery (1922) kom på norsk i Gyldendals svarte serie.

Ved første øyekast framstår Milne som et typisk barn av sin tids England, med Cambridge-utdannelse i overgangen fra Victoriatiden til 1920-åras ubekymrede fasade. Han framstår som vittig, monden, individualistisk og trendy.

Ved neste øyekast blir den sjenerte, tilbaketrukne mannen mer synlig. Sønnen har beskrevet faren gjennom et sett med paradokser: «sky, men selvsikker; beskjeden, men samtidig stolt av det han hadde oppnådd; stillferdig, men likevel en god samtalepartner.»

Disney kjøpte rettighetene til Ole Brumm i 1961. Bjørnen har blitt en av Disneys viktigste og mest lønnsomme merkevarer, og de har laget flere kortfilmer, kinofilmer og videoproduksjoner, første gang med Ole Brumm og honningtreet i 1966.

Christopher Robin Milne tok i den første av sine memoarbøker (1974) et sårt oppgjør med faren og med sin egen barndom. Han skrev at faren «hadde kommet dit han var ved å klatre på mine små barneskuldre, at han hadde stjålet navnet mitt, slik at jeg bare satt igjen med et tomt skall av berømmelse fordi jeg var hans sønn.» I det neste bindet med memoarer (1979) hadde Milne jr. i større grad forsonet seg med sin skjebne som litterær figur.

I den biografiske spillefilmen Goodbye Christopher Robin (2017) blir Milne spilt av Domhnall Gleeson.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • A.A. Milne. It's Too Late Now. 1939. Selvbiografi
  • Christopher Robin Milne. The Enchanted Places. 1974
  • Christopher Robin Milne. Path Through the Trees. 1979
  • A.A. Milne. Den store Ole Brumm-boken : samlede fortellinger og vers. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-21899-4. Les boka her. Inneholder Ole Brumm, Huset på Bjørnehjørnet, Da vi var veldig små, og Nå er vi seks
  • Dagsposten , 12. juli 1923. Artikkelen «Skuespil» av John Gordon, side 2
  • Ann Thwaite. A.A. Milne: his life. 1990.
  • Sibley, Brian. Her kommer Ole Brumm: et festskrift til en bjørn med bare liten forstand. Gyldendal Tiden, 2001

Kommentarer (2)

skrev Kjersti Lie

«Bjørnehjørnet» er vel et «stedsnavn» og skal skrives med stor forbokstav, slik det også er gjort på/i bøkene? (Her: i innledningen og i litteraturlisten)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg