Kjølv Egeland

Kjølv Egeland var født i Haugesund i 1918, men det var Stavanger som ble hans hovedbase nesten gjennom hele hans yrkesaktive liv. Han tok sin språklig-historiske embetseksamen i 1943 – med norsk hovedfag. Det var særlig norsk litteratur i mellomkrigsårene som ble hans spesialitet. Det satte også merker etter seg i hans skriftlige produksjon.

Egeland vokste opp i et upolitisk og småborgelig miljø, ifølge hans egne ord. Men hans sterke interesse for politikk og samfunnsliv gjorde ham til en engasjert sosialdemokrat i ung alder. Det han særlig var opptatt av, var å skape et skole- og utdanningstilbud som var likeverdig for alle – i samsvar med den enkeltes evner, anlegg og interesser. Som skolemann mente han at samfunnet ville tape store evnereserver og mange lovende talenter med et klassedelt skolesystem. Dette hovedsynet ble en viktig politisk kompassretning for ham.

Egeland var rektor ved Stavanger katedralskole i årene 1963–1985. I 1969–1974 var han direktør ved Rogaland distriktshøgskole.

I mange år var Egeland en meget aktiv og talefør bypolitiker i Stavanger. Han var medlem av bystyret i årene 1955–1971, av formannskapet i årene 1960–1964 og 1968–1971.

I det politiske landskapet etter den beinharde EF-kampen, som i 1972 nærmest delte det norske folk i to leirer, var Egeland en tvilende og reflektert nei-mann, som midt i den bitre EF-striden også greide å dyrke dialogen. I så måte var han en avviker. Derfor var det ingen som mente at han var en politisk nødvendig del av nei-kvoten ved regjeringsbordet da han ble kirke- og undervisningsminister i Odvar Nordlis regjering i 1976. Han ble statsråd fordi han var den han var.

I sin tid som kirke- og undervisningsminister (1976–1979) ble Egeland kjent for å være en aktiv statsråd, som fulgte opp de hovedlinjene som han selv hadde vært med på å utforme. Han ble betegnet som en utålmodig og troende reformist.

På det nasjonale plan var han et toneangivende medlem av flere komiteer og råd med viktige kultur- og utdanningspolitiske oppdrag. Han var blant annet med i Kringkastingsrådet i årene 1960–1966, Videreutdanningskomiteen i årene 1964–1970, Norsk kulturråd i årene 1965–1984. Han var også medlem av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og NRKs styre, hvor han var formann fra 1980 til 1981.

Egeland var et meget allsidig kulturmenneske. Han var ikke bare en uhyre belest person, men også en stor musikkelsker, som lot seg beruse av Brahms – uten at han ville prakke denne for ham så vidunderlige komponisten på andre. Men han kunne aldri godta at trekkspillet var et mer folkelig og sosialistisk instrument enn klaveret. Han sverget til den valgfrie allsidighet i kulturlivet – og mente at den kulturpolitiske oppgaven i første rekke var å fremme et berikende mangfold som gav folk flest en reell valgmulighet – også for dem som søkte seg inn på mer stille og myke stier litt utenfor allfarvei, som han en gang sa.

Som skrivende menneske var Kjølv Egeland ordknapp og presis – og rett på sak. Men som et talende vesen var han ofte både utflytende og snakkesalig. Han lot seg rive med i en stri strøm av assosiasjoner. Og han krydret stadig sine taler med litterære sitater, som kunne underbygge og poengtere hans mening og budskap. Det ble sagt at han i så måte overgikk selveste C. J. Hambro, og at han ofte var mer treffsikker enn den legendariske stortingspresidenten.

Egeland var også kjent for å flette inn mange humoristiske innslag i alle sine alvorlige innlegg. Også av den grunn kunne han være en medrivende taler. Han følte seg ofte – sa han – sterkt i slekt med Aasmund Olavsson Vinjes telemarking, som gråter med det ene øyet og ler med det andre: «Jeg tror det er mange av oss som har det slik. Og da er det viktig å finne den rette balansen for å bli tatt alvorlig.»

I 1953 kom hans biografi om Nordahl Grieg – og i 1960 Skyld og skjebne, som var en studie i fire romaner av Sigurd Hoel. Han skrev også det femte bindet i Edvard Beyers Norges litteraturhistorie (1975) sammen med Tordis Ørjasæter.

• Norges litteraturhistorie
• norsk historie fra 1970 til 1990

• Hirsti, Reidar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000