Østdiamantklapperslange
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Østdiamantklapperslange er en reptilart i hoggormfamilien, i underfamilien gruveslanger. Den er den største klapperslangen og Nord–Amerikas farligste giftslange. Den blir ofte 1,5 meter lang og er utbredt i sørøstlige deler av USA. Historisk var utbredelsen knyttet til kystsletter med sumpfuruskog. I dag er disse skogene sterkt redusert, og slangen finnes i andre typer skog og åpen mark. Føden består i hovedsak av gnagere og andre små pattedyr. Den føder levende unger om høsten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Crotalus adamanteus
Beskrevet av
Palisot De Beauvois, 1799
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Østdiamantklapperslangen er den største av klapperslangene og en av Amerikas tyngste slanger. Totallengden er normalt 1–1,5 meter og vekten rundt 2,3 kilo. Rekorden er 2,4 meter og 15,4 kilo. Hannen er større enn hunnen. Kroppen er kraftig, og hodet er stort. Kroppen har en brunlig bunnfarge. Langs ryggen har den store, diamantformede flekker som er mørke med et lysere midtfelt og en kremhvit innramming, Buken er gulhvit. Halen har flere fargede bånd og en rangle som de andre klapperslangene. Fra øyet til munnviken strekker det seg en mørk stripe avgrenset av en gulhvit stripe over og under. Skjellene har kjøl.

Utbredelse

utbredelse av østdiamantklapperslange
Utbredelse av østdiamantklapperslange (Crotalus adamanteus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av østdiamantklapperslange

Østdiamantklapperslangen er utbredt i de sørøstlige deler av USA, fra sørvestlige deler av North Carolina (sjelden), gjennom South Carolina til Georgia og Florida. Videre forekommer den vestover langs gulfkysten gjennom sørlige deler av Alabama og Mississippi til det sørøstlige hjørnet av Louisiana (sjelden). Den finnes på flere av øyene nær kysten siden den er en god svømmer. Hovedtyngden av bestanden finnes i Florida og det sørvestlige Georgia. Utenfor dette området er forekomsten splittet opp i mange isolerte bestander.

Habitat

Historisk sett har det viktigste leveområdet vært kystsletter med sumpfuruskog. Disse skogene har imidlertid blitt sterkt redusert i omfang og dekker i dag bare 1,4 prosent av kystslettene sammenlignet med 60 prosent tidligere. Østdiamantklapperslangen har til en viss grad tilpasset seg alternative habitater. Den forekomer blant annet i tørre eikeskoger, sandsletter, prærier og på tidligere dyrket mark, fra havnivå til 500 meter over havet. Vanligvis treffer man den ikke i myrer og sumper. Den forekommer ofte i hulrom i trestammer eller i ganger i jorden som har blitt gravd ut av gnagere eller gofferskilpadder. Den kommer gjerne ut fra hulrommet og soler seg om morgenen og ettermiddagen. I nordlige deler av utbredelsesområdet går den i dvale om vinteren, men enkeltvis og ikke i grupper som mange andre slanger. Den kan klatre i trær, men det forekommer ikke ofte.

Status

Det totale utbredelsesområdet har skrumpet inn, antall bestander har avtatt betraktelig, og totalbestanden av arten har gått tilbake. Nedgangen i bestanden er anslått til over 10 prosent over 15–20 år. Den regnes som truet og kanskje utdødd i North Carolina og Louisiana. Tilbakegangen skyldes ødeleggelse eller fragmentering av opprinnelig habitat gjennom jordbruk, skogbruk og urbanisering. Den blir også ofte drept av mennesker, enten for skinnet, eller på grunn av mange menneskers frykt for slanger.

Føde

Arten jakter både fra bakhold og ved aktivt å forfølge sitt bytte. Helst jager den i døgnets lyse timer. Mindre pattedyr utgjør hovedandelen av føden, spesielt mus, rotter og kaniner. Noen bakkelevende fugler kan også inngå i dietten. Størrelsen på byttedyrene øker etter hvert som slangene vokser seg større. Når den har hogget og bitt sitt bytte, venter den til giften har gjort sin virkning før den følger offerets duftspor og spiser det.

Formering

Paringstiden er i august–september i nord, oktober–desember i sør. Hannene kan vandre langt på søk etter en partner. Det er kjent at hunnen kan lagre sæd i kroppen inntil fem år i påvente av at miljøet kan tilby gunstige betingelser for befruktning. Etter en graviditet på 6–7 måneder fødes ungene i juli–oktober. Normal kullstørrelse er 12–18, med variasjon fra 4 til 32. Nyfødte unger er 30–36 centimeter. De blir forplantningsdyktige etter 3–4 år.

Gift

Østdiamantklapperslangen regnes som Nord-Amerikas farligste giftslange, Hvis bittet ikke kommer under behandling, regner man med en dødelighet på 10–20 prosent. Dette skyldes både de store mengdene gift og de lange hoggtennene. Giften virker på blodet og bryter ned vev. Overføring av nerveimpulser blir også til en viss grad påvirket. Arten blir ikke regnet for å være særlig aggressiv, og den trekker seg normalt unna en konfrontasjon med mennesker hvis mulig. Om det ikke lar seg gjøre, varsler den med den klaprende ranglen på halen. Når den hogger, har den en rekkevidde på omtrent halve kroppslengden.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

østdiamantklapperslange
Crotalus adamanteus
GBIF-ID
2444432

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg