gofferskilpadde

Gofferskilpaddens sin bestand er sårbar. Den regnes som en hjørnesteinart i Florida fordi jordhulene den graver gir ly til over 360 andre arter.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gofferskilpadde er en reptilart i familien landskilpadder. Den er en nordamerikansk, middels stor landskilpadde (inntil 30 centimeter) som graver inntil flere meter dype jordhuler, hvor temperatur og fuktighet holder seg konstant, og hvor den beskytter seg mot kulde, varme, skogbrann og predasjon. Den er en nøkkelart i økosystemet, fordi jordhulene kan benyttes av minst 360 ulike arter. Gofferskilpadden er en planteeter som er vurdert til å være sårbar på grunn av habitatødeleggelse og beskatning. Slekten Gopherus omfatter fem amerikanske arter.

Faktaboks

også kjent som:
Gopherus polyphemus

Beskrivelse

Ryggskjoldet er flatt på toppen med vertikale sidekanter. Lengden er normalt 15–28 centimeter, og det er minst dobbelt så langt som høyt. Største målte lengde er 41 centimeter. De voksne veier normalt 4–6 kilogram. Ryggskjoldet er mørkebrunt eller gråsvart, mens det velutviklete bukskjoldet er gulaktig eller grått. Hodet er middels bredt uten framstikkende snute eller kroker på overkjeven. Hode, bein og hale er gråsvart. Bakbeina virker små mens forbeina er spadelignende og kraftige, velegnet for graving i sanden. Hannens bukskjold er konkavt, hunnens er flatt.

Utbredelse

Gofferskilpadden lever i det sørøstlige USA fra sørspissen av South Carolina, langs den atlantiske kystsletten gjennom Georgia og det sørlige Alabama til Florida og vestover til Mississippi og det østlige Louisiana, De største bestandene finnes i Florida.

Habitat

Arten foretrekker godt drenert sandjord, særlig ved overgangen mellom løvskog og gressmark. Den er særlig ofte å finne i det såkalt sumpfuru-økosystemet, med spredte trær og mye lav vegetasjon. Dette er et økosystem som raskt forsvinner i Amerika.

Status

IUCNs rødliste er den oppført som sårbar. De viktigste truslene er habitatødeleggelse, beskatning og trafikkdød. Den blir også til en viss grad innsamlet som hobbydyr, Det er forbudt å jakte på den, men ulovlig jakt foregår fremdeles, særlig i Florida Panhandle. Jakten var mer intens tidligere, og i depresjonstiden ble den omtalt som «Hoover Chicken».

Atferd

Gofferskilpadden er en nøkkelart i sitt miljø. Den graver lange, rette ganger i sanden, ofte med et utvidet kammer i enden av hulen. Den underjordiske gangen er gjerne tre til seks meter lang, men det er kjent huler som har vært 14 meter lange og tre meter dype. En enkelt skilpadde kan ha flere ganger innenfor sitt territorium. Hulene holder jevn temperatur og fuktighet og beskytter mot ekstreme værsituasjoner, skogbrann og predasjon. Ved temperaturer under 21 grader celsius og over 32 grader tilbringer den mesteparten av tiden i hulen. Det er registrert 362 ulike arter som drar nytte av disse hulene, 60 virveldyr og 302 virvelløse dyr. Dette dreier seg om for eksempel mus, kaniner, pungrotter, slanger, frosk, graveugler og insekter.

Gofferskilpadden er aktiv hele året, men aktiviteten er størst i april–juni og september–oktober. Om vinteren tilbringer den mye tid i hulen. Mesteparten av aktiviteten foregår på dagtid.

Føde

Arten er planteeter og 70 til 80 prosent av dietten består av gress. Mer enn 400 plantearter er beskrevet på dens meny. I blant kan den også spise sopp, lav, bein, åtsel, insekter og ekskrementer. Unge individer spiser mye proteinrike belgvekster. Arten får det meste av vannet fra maten den spiser, og den drikker bare vann ved ekstrem tørke.

Reproduksjon

Paringstiden kan strekke seg over et langt tidsrom fra februar til desember, med størst aktivitet i mai og juni. Begge kjønn har et par kjertler på haken, som sveller opp i paringstiden og produserer duftstoffer som er viktige i kurtisen.

Reirbygging foregår normalt fra slutten av april til midten av juli. Reiret kan av og til plasseres langt unna de underjordiske gangene. Reirgropen er cirka 15 centimeter dyp.

Det ene kullet som hunnen produserer årlig, består av 5–6 (1–14) egg. Eggene er hvite og nesten runde med en diameter på 38-46 millimeter. De klekkes fra midten av august til slutten av september etter en utviklingstid på 80-110 dager.

Ryggskjoldet til de nyklekte ungene måler cirka 43 millimeter. Temperaturen til eggene bestemmer ungenes kjønn. Ved 26 grader celsius blir alt avkommet hanner, ved 29 grader klekkes 75 prosent hanner og ved 32 grader blir det bare hunner.

Hannen begynner å reprodusere når den er 9–18 år gammel, hunnen 9–21 år. Ryggskjoldet måler da om lag 23 centimeter.

Det er stor dødelighet på eggstadiet. Beltedyr, vaskebjørn, rev, stinkdyr og alligatorer forsyner seg grovt av eggene, og bare seks prosent av eggene gir avkom som lever ett år etter egglegging.

Det antas at arten kan bli 50–70 år gammel i naturen. Rekorden innehas av Gus som fremdeles lever, 97 år gammel, i Nova Scotia Museum of Natural History i Halifax.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg