Trojanerkrigen var de greske kongenes krigstog mot byen Troja og er emnet for en av de mest berømte gammelgreske sagnkretser. Kanskje har sagnet grunnlag i et historisk krigstog som fant sted rundt 1200 fvt.

Paris, sønn av kong Priamos i Troja, hadde bortført Helena, som var gift med kong Menelaos i Sparta. Hans bror, kong Agamemnon, var øverste leder for hevntoget mot Troja, der en rekke greske stormenn deltok: Akhillevs og hans venn Patroklos, Diomedes, de to Aiaser, den gamle Nestor fra Pylos og Odyssevs.

Kampen om Troja varte i ti år. På trojanernes side var de største heltene Paris' bror Hektor, og Aeneas. Gudene tok del i kampen, noen for akhaierne, andre for trojanerne.

Homer skildrer i Iliaden begivenhetene i 51 dager i krigens siste år. Byen ble til slutt tatt ved list; grekerne lot som om de oppgav kampen og seilte bort med flåten, men etterlot en kjempestor trehest som offergave til borggudinnen Athene. Hesten var laget av Epeios etter Odyssevs' idé og rommet en flokk væpnede akhaiere. Til tross for presten Laokoons advarsler rev trojanerne en del av bymuren for å få hesten inn i byen. Den følgende natt krøp krigerne ut av hesten, satte byen i brann, drepte mennene og bortførte kvinnene som fanger.

Aeneas unnslapp. Vergil forteller om ham i eposet Aeneiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.