Trojanerkrigen, de greske (akhaiiske) kongenes krigstog mot byen Troja, emnet for en av de mest berømte gammelgreske sagnkretser, kanskje med grunnlag i et historisk krigstog ca. 1200 f.Kr.

Paris, sønn av kong Priamos i Troja, hadde bortført Helena, som var gift med kong Menelaos i Sparta. Dennes bror, kong Agamemnon, var øverste leder for hevntoget mot Troja, der en rekke greske stormenn deltok: Akhillevs og hans venn Patroklos, Diomedes, de to Aiaser, den gamle Nestor fra Pylos og Odyssevs. Kampen om Troja varte i ti år. På trojanernes side var de største helter Paris' bror Hektor, og Aeneas. Gudene tok del i kampen, noen for akhaierne, andre for trojanerne. Homer skildrer i Iliaden begivenhetene i 51 dager i krigens siste år. Byen ble til slutt tatt ved list; grekerne lot som om de oppgav kampen og seilte bort med flåten, men etterlot en kjempestor trehest som offergave til borggudinnen Athene. Hesten var laget av Epeios etter Odyssevs' idé og rommet en flokk væpnede akhaiere. Til tross for presten Laokoons advarsler rev trojanerne en del av bymuren for å få hesten inn i byen. Den følgende natt krøp krigerne ut av hesten, satte byen i brann, drepte mennene og bortførte kvinnene som fanger. Aeneas unnslapp; om ham forteller Vergil i eposet Aeneiden. Se også kykliske dikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.