Kleppsuppe
Kleppsuppe er i dag som oftest laget av melk, egg og mel. Retten serveres gjerne med kanel og sukker.
Kleppsuppe
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kleppsuppe er en varm melkerett som består av melk med melboller, «klepper», i. Den serveres gjerne med kanel og sukker.

Faktaboks

Også kjent som

krumvelling, bollemelk, kleppmelk, klubbvelling, klotevelling, klotemelk

Tilberedning og historikk

Bollene kan lages på forskjellige måter. Utgangspunktet er gjerne melk, egg, mel og eventuelt litt sukker som røres sammen til en litt tykk røre. Røren legges med skje i en kjele med kokende melk og trekker til bollene er ferdig kokt og melsmaken er borte.

Det finnes også oppskrifter uten egg. Bollene blir da mer kompakte og eser ikke ut på samme måte som med egg i røren.

Røren kan også lages med potet blandet i. Dette er en variant som er nyere enn rene melboller, da poteten ikke ble utbredt i Norge før mot slutten av 1700-tallet.

Melet som brukes, kan variere, og opprinnelig ble det brukt mel av bygg. Dette var det kornslaget som oftest ble dyrket på gårdene. I gamle oppskrifter kan det stå «heimkornmjøl», det vil si det melet som man produserte selv, og som dermed ikke var innkjøpt. Et annet begrep man finner er grynmel, som også er det samme som bygg.

Når man fikk større tilgang til hvetemel på 1800- og 1900-tallet, ble byggmelet gjerne helt eller delvis byttet ut med hvete. Bollene ble da noe luftigere, spesielt i kombinasjon med egg i røren.

Det finnes også oppskrifter med kardemomme i bollene. Fra Østfold beskrives retten som klotemelk, og en oppskrift viser til at suppa kan smaksettes med anis.

Bruk

Det finnes muntlige kilder fra Nord-Norge som tyder på at kleppsuppe av melboller med potet kan oppfattes som en hverdagsrett, mens kleppsuppe med egg og fint mel anses mer som en finere rett som også kan serveres som dessert.

Fra Hedmark finnes kilder som viser at retten ble servert sammen med kjøttretter, blant annet ved siden av spekemat. Dette er ikke så ulikt tradisjonen med å spise spekemat ved siden av grøt, spesielt rømmegrøt.

Det finnes ingen oversikt over utbredelse og bruk av retten idag, men eksempler viser at kleppsuppe spises i stedet for risengrynsgrøt på lørdager, blant annet i Nord-Norge. Det refereres også til bruk av retten i Møre og Romsdal, gjerne under navnet krumvelling.

Melboller i kjøttkraft

Man finner også tradisjoner med melboller i retter som er basert på kjøttkraft. Tradisjonen med melboller i «fersk suppe», kjøttsuppe eller sodd er kjent både fra Norge og Sverige. Bollene omtales gjerne som melboller, krumme, eller – på svensk side – som klimp. Røren tilberedes da uten sukker, men lages på samme måte av melk, egg og gjerne hvetemel og litt salt. De kan også smakes til med muskat.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kaspersen, Ardis. 1993. Supper fra hele landet. Oslo: Landbruksforlaget s. 26. ISBN 8252916090.
  • Gamle matretter i Hedmark: registreringsoppgave gitt av Hedmark bondekvinnelag. 1977. s. 9.
  • Hansson S., Gavelin H., Fjällberg M og Hed E. 2012. Lappmarkens Skafferi. Kokbok inspirerad av fjäll, skog och sjö.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg