styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende, og ved svært liten grad av frihet for de menige borgere. Man taler om ulike typer diktatur alt etter hvor mange (eller hvem) de styrende er og hvor fullstendig fraværet av frihet er. Er makten konsentrert hos én, taler man om énmannsdiktatur, eller enevelde, f.eks. Hitlers i Tyskland, Stalins i Sovjetunionen, Francos i Spania. Er makten konsentrert hos flere, kan man tale om et kollegialt diktatur eller et fåmannsvelde (oligarki), som i mange militærjunta- og ettpartistyrte land. Undertiden tales det også litt ukorrekt om flertallsdiktatur når representanter for et flertall tilsidesetter en minoritets rettigheter. Det såkalte proletariatets diktatur kan være et slikt flertallsdiktatur, men vil tendere mot å bli et kollegialt diktatur (et partidiktatur).
Dersom et diktatorisk styre fører til nesten total frihetsopphevelse, slik at borgerne ikke engang kan tro og mene hva de vil, taler man om et totalitært diktatur (som i Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen). Beholder borgerne stort sett meningsfriheten, men taper det meste av handlingsfrihetene, taler man om et autoritært diktatur (som i Francos Spania og Salazars Portugal).