bopomofo

I den første kategorien – initialene (shengmu, bokstavelig «lydbokstav») – er det mange av symbolene som har et enkelt én-til-én-forhold med våre latinske bokstaver. Det er fordi de fleste opptaktene i mandarin er veldig enkle og kun består av én språklyd, til forskjell fra for eksempel norsk. Zhuyin har 21 initialer.

Tabellen under lister opp disse ved siden av ekvivalenten i hanyu pinyin (som er systemet vi bruker i Norge) og uttale i IPA (lydskrift). Uttalen gjelder for standard mandarin.

Syv av initialene, ㄓ, ㄔ, ㄕ, ㄖ, ㄗ, ㄘ og ㄙ, kan stå alene og representerer da en hel stavelse. Vokalen i stavelsen uttales da som en forlengelse av konsonanten foran. En slik vokal er et viktig fenomen i kinesisk fonologi, og beskrives gjerne som en syllabisk konsonant i lingvistikken. I pinyin representeres den av bokstaven "i" (noe som signaliserer at den er i komplementær distribusjon med vanlig i, men ikke fanger uttalen like godt som zhuyin gjør).

I oppramsing av zhuyin-bokstaver (sånn som når vi sier a, b, c, d, e, f, g osv.) uttales de fire første bokstavene med en «å» etter. Dette er opphavet til det alternative navnet bopomofo (ㄅㄆㄇㄈ).

Medialene (jieyin, bokstavelig «mellomlyd»), baserer seg på en fonologisk kategori brukt i tradisjonell kinesisk fonetikk, som beskriver lyder som typisk kommer mellom opptakten og kjernen i en stavelse og da gjerne er halvvokaler. Medialene har det til felles med initialene at de representerer én språklyd av gangen. Zhuyin har tre medialer: ㄧ, ㄨ og ㄩ.

Medialene kan forekomme med eller uten initial og final foran og bak, siden kinesiske stavelser kan mangle opptakt og koda. Når det ikke er final bak, representerer medialen selv den stavelsesbærende enheten i stavelsen, altså kjernen. På grunn av dette klassifiseres medialene noen ganger sammen med finalene.

Bokstavene i kategorien finaler (yunmu, bokstavelig «rimbokstav») er de som likner minst på våre latinske bokstaver. Ett symbol i denne kategorien kan representere så mange som tre bokstaver i norsk. Det er 13 finaler:

Ved enkelte bestemte kombinasjoner av medial og final, faller vokalen i finalen bort. F.eks. blir ㄇㄧㄥ [miŋ] – og ikke [miʌŋ], som ikke finnes i fonologien til mandarin. I slike tilfeller tilsvarer finalen strengt tatt – dersom vi følger vestlig fonetikk – stavelsens koda, mens medialen blir rimets kjerne.

Siden mandarin er et tonemspråk, er intet transkripsjonssytem komplett uten tonemarkører.

Zhuyin fuhao har i teorien fem slike, for hvert av de fire tonemene i mandarin og for nøytral tone. I praksis brukes bare fire av dem, ettersom ingen tonemarkør signaliserer at stavelsen uttales med førstetone (helt ulikt pinyin, der ingen tonemarkør betyr nøytral tone). Tonemarkøren for nøytral tone ser man heller ikke ofte, ettersom nøytral tone forekommer sjelden i Taiwan-mandarin.

Tonemarkøren settes til slutt etter bokstavene, oppe til høyre for toppen av finalen. Tegnet 明 (pinyin míng) skrives for eksempel ㄇㄧㄥˊ.

I motsetning til pinyin, der det har blitt vanlig å droppe tonemarkørene helt, er det veldig uvanlig å ikke markere tonemet når man skriver zhuyin.