bohembevegelsen

Bohembevegelsen, litterær retning i Norge i 1880-årene, har fått sitt navn etter Hans Jægers Fra Kristiania-bohêmen (1885). Bevegelsen oppstod ca. 1880 og var en utpreget bybevegelse.

På det rent kunstneriske område var dens program en videre utforming av 1870-årenes krav om virkelighet. Av realismen utviklet det seg en naturalisme, som støttet til fransk litteratur, særlig Émile Zola og Gustave Flaubert, satte seg som mål å fotografere livet. Dikteren skulle være vitenskapsmann, sosiolog, determinist, hans verker menneskelige dokumenter.

Hans Jæger hevdet til og med at hvert menneske burde skrive sin roman, hvor det nøye bokførte alle sine opplevelser; først da ville litteraturen få sin fulle betydning for samfunnet. Men gjennom sin individualisme og sitt krav om bekjennelse ble bevegelsen ironisk nok innledningen til 1890-årenes nyromantikk.

I politisk debatt

Politisk og samfunnsmessig sett fortsatte bevegelsen også linjen fra 1870-årene; men samtidig var den en reaksjon mot troen på det automatiske fremskritt. Bohembevegelsen inneholdt momenter både av sosialisme og av anarkisme.

Størst sensasjon vakte diskusjonen omkring den frie kjærlighet. Jæger reiste kravet i Arbeidersamfundet høsten 1881, og vinteren 1882 var det flere moraldiskusjoner i Studentersamfundet. Striden ble ytterligere tilspisset da Fra Kristiania-bohêmen og Christian Krohgs Albertine (1886) ble beslaglagt, og fortsatte med uminsket kraft da Hans Jæger i 1887 fikk en ny dom på seg.

Den frisindede Studenterforening hadde i januar 1886 gjort striden til en kamp for ytringsfriheten, idet den vedtok en avskyresolusjon mot Justisdepartementets «straffeforfølgning mot en litterær meningsuttalelse». På bohemsiden stod, foruten Jæger, Krohg og på en måte Garborg, menn som Gunnar Heiberg, Ludvig Meyer, Andreas M. Hansen og andre.

Striden kan spores langt ut i 1890-årenes diktning og debatt, blant annet hos Knut Hamsun, Hans Kinck og Sigbjørn Obstfelder. På lengre sikt bidrog den til større åpenhet i omtalen av seksuelle spørsmål.

Utvalgt litteratur

  • Beyer, Edvard: Norges litteraturhistorie, b. 3: Fra Ibsen til Garborg, 4. utg., 1995, 574-91, Cappelen
  • Bredsdorff, Elias: Den store nordiske krig om seksualmoralen, 1974, Gyldendal
  • Bryhni, Anne Siri, red.: Bohem mot borger : et utvalg fra Hans Jægers og Christian Krohgs "Impressionisten", 1971
  • Fosli, Halvor: Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska, 1994, Samlaget
  • Gentikow, Barbara: En skitten strøm : samfunnskritikken i den "umoralske" litteraturen i Norge 1880-1960, 1974, Gyldendal

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 3 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Litterære perioder og stiler

Hans H. Skei Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.