Andreas Martin Hansen, født i Nærbø, norsk geolog, arkeolog og etnograf. Cand.real. 1881, dr.philos. 1891, statsstipendiat fra 1908. I doktoravhandlingen påviste han at de skrå strandlinjene skyldes at isen har vært tykkest i de sentrale deler av landet. Senere skrev han en rekke avhandlinger om arkeologiske og etnografiske emner. Han var en inspirerende og fantasirik vitenskapsmann, men møtte liten forståelse i sin samtid. I ettertid har ikke minst hans antropologiske synspunkter svekket hans omdømme, idet han søkte å utdype Carl Arbos raseteori om utbredelsen av «kortskaller» og «langskaller» i Norge. Til tross for sine kontroversielle sider betydde Hansen meget for utviklingen av norsk kvartærgeologi. Sentrale arbeider: Strandlinjestudier (1891), Landnåm i Norge, en udsigt over bosætningens historie (1904), Oldtidens nordmænd (1907), Bre og biota (1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.