rekke i dyreriket. Små, mikroskopiske dyr, 0,2 - 0,8 mm lange, de største opptil 2 mm lange. De har en fasong som kan minne om en bjørn. Finnes på land i moser, lav og jord, og i sedimenter i fersk- og saltvann. De er utbredt over hele jorden, inkludert Antarktis, og er kjent for sin overlevelsesevne.
Bygning
Bjørnedyr lever av å suge ut cellesafter fra alger eller planterester. Noen få arter er rovdyr eller parasitter på andre marine invertebrater. Dyrene har spoleformet kropp med 4 par ben; hvert ben med kitiniserte klør. Ryggsiden er enten glatt eller dekket av utvekster, pigger eller plater i varierende utforming. Hos mange arter finnes rundt munnåpningen en krans av «tenner». Munnrøret kan krenges ut og ledsages av nåleformede stiletter, som punkterer næringsemnenes cellevegger. Munnrøret ender i et muskelsvelg (pharynx). Velutviklet fordøyelsessystem med fortarm, midttarm og endetarm. I fremre del av endetarmen finnes velutviklede malpighiske rør (ekskresjonsorganer), noe som tyder på slektskap med leddyrene. I likhet med andre leddyr har de et en dobbel, ventral nervestreng med ganglier i hvert kroppssegment. Vanligvis særkjønnede, men noen få partenogenetiske arter er kjent.
Overlevelse
Bjørnedyrene er kjent for sin store overlevelsesevne. De kan tørke fullstendig ut, og miste 95 % av kroppens vanninnhold. I denne tilstand, som kalles kryptobiose, viser de ingen tegn til livsprosesser. De kan overleve nedfrysing til –200 °C i flytende luft, og kan tåle vakuum og radioaktiv bestråling. At de har overlevd i mose oppbevart i museer etter 120 års dvale er noe tvilsomt, men under eksperimentelle forhold fant japanske forskere at de kunne leve ti år i dehydrert tilstand. Bjørnedyr som ble samlet på nunatakker i Dronning Maud Land under en norsk ekspedisjon til Antarktis, livnet opp etter åtte år i en fryseboks.
Utbredelse
Det er kjent ca. 1100 arter på verdensbasis. Under norske forhold er det funnet 37 arter i ferskvann, 21 terrestriske arter i fuktig vegetasjon, og 7 marine arter. Til de mest ekstreme steder man kan finne bjørnedyr, hører smeltevannshull på isbreer.
Anbefalte lenker
- Les mer om bjørnedyr på Martin og Sabine Machs nettsider.
- Les mer om bjørnedyr på nettsidene til The Goldstein Lab.
- Les mer om forskningsprosjektet Tardigrades in space.
Litteratur
Sømme, L. & Meier, T ., 1995. "Cold tolerance in Tardigrada from Dronning Maud Land", Antarctica. Polar Biol., 15: 221 - 224
- Wright, J.C., Westh, P. & Ramløv, H., 1992. Cryptobiosis in Tardigrada. Biol. Rev. 67: 1-29.
- www.artsdatabanken.no