(fra zuni, 'fiende'), betegnelse som vel opprinnelig ble brukt av spanierne om navaho-indianerne. Også yavapai og yuma har fått tilnavnet apache.
De egentlige apache-indianerne omfatter en rekke folk fordelt på to hovedgrupperinger: San Carlos- eller vest-apachene, som omfatter tonto, coyotero, pinal, arivaipa, pinaleño, chiricahua, mogollon, gileño og mimbreño, og øst-apachene, som omfatter jicarilla, faraon, mescalero, llanero (dvs. «slettelandsfolk»), lipan og kiowa-apachene, som hadde knyttet seg til kiowa på det sørvestlige slettelandet. I språklig henseende tilhører de den sørlige gren av athapask-språkene. Apachene var først og fremst jegere og sankere, men de vestligste gruppene drev også en del jordbruk (mais). Dessuten ble regulært røveri en viktig del av apachenes tilpasning, særlig etter spaniernes ankomst. Dette gjaldt spesielt de gruppene som streifet om mellom de fastboende pueblo-indianerne. De østligste gruppene var stort sett bisonjegere. I dag driver mange apacher kvegdrift.
Gjennom populærlitteratur og westernfilmer er apachene blitt kjent enten som grusomme «villmenn» eller som tapre krigere (jfr. Geronimo), og de var da også blant de siste indianske folkegruppene som måtte gi tapt overfor de hvites overmakt. Ved inngangen til det 21. århundret talte befolkningen i alt litt over 50 000, fordelt på statene Arizona, California, New Mexico, Texas, Oklahoma og Colorado i USA; dessuten bor noen på meksikansk side av grensen. Særlig de vestlige gruppene legger vekt på å holde tradisjonell religiøs praksis i hevd. Samtidig har man på flere av reservatene utviklet moderne næringsveier, inklusive turisme og kasinodrift. Se også sørvestfolkene.