Large Binocular Telescope

Teleskopet består av to kompakte, men uvanlig lette hovedspeil med diametere på 8,4 meter montert ved siden av hverandre. Dette gir samme lyssamlingsevne som ett 11,8 meter speil, mens bildeoppløsningen er sammenlignbar med et 22,4 meter teleskop når lysbuntene fra de to speilene kombineres interferometrisk med adaptiv optikk som automatisk korrigerer for atmosfæriske forstyrrelser.

Et vellykket prøvebilde ble tatt med det ene speilet 12. oktober 2005. Det andre teleskopet kunne tas i bruk 18. september 2006, men fra 12. januar 2008 har de to teleskopene blitt tatt i bruk i kombinasjon som ett teleskop.

Observatoriet er etter hvert blitt utstyrt med en rekke spesialiserte kamera og spektrografer. I 2018 ble det tidligere systemet for adaptiv optikk erstattet med et multi-laser arrangement som kartlegger de optiske forstyrrelser fra ulike lag i atmosfæren som gjør det mulig å skjerpe avbildningen over hele synsfeltet.

Teleskopet kan se lenger ut i universet enn noe annet teleskop og med en klarhet tifold bedre enn den Hubble-romteleskopet gir. Denne uovertrufne observasjonsevnen vil gjøre det mulig å avbilde planeter i fjerne solsystemer og utføre målinger av objekter som ble dannet nær universets begynnelse for rundt 14 milliarder år siden.

Teleskopet har kostet 120 millioner dollar. Speilene er laget ved Universitetet i Arizona, som også har bygd interferometeret sammen med Jet Propulsion Laboratory. Et italiensk konsortium av observatorier har designet det digitale CCD-kameraet benyttet for prøvebildet. Fra tysk side ledes deltakelsen av Max Planck-instituttet for astronomi i Heidelberg.

• teleskop