Raphia

Raphia-palmer har lange, finnete blader. Hann- og hunnblomster er samlet i blomsterstander som utvikler seg samtidig blant de øverste bladene i kronen. Frukten har ett frø omgitt av et tykt, oljerikt fruktkjøtt og er dekket av overlappende skjell slik at den ligner litt på en kongle. Palmene er monokarpe, det vil si at planten dør etter at den har blomstret og satt frukt én gang.

Raphia-palmene vokser i sumpområder hvor de kan danne store og tette bestander. Bare én art, Raphia regalis, vokser på skråninger i fuktig regnskog. 20 arter er utbredt i fuktige områder i tropisk Afrika. Én art, Raphia taedigera, vokser i fuktig regnskog i tropisk Amerika, men fins også i Vest-Afrika. En annen art, Raphia farinifera, vokser på Madagaskar, men er sannsynligvis innført fra det afrikanske fastlandet.

Raphia-palmer har stor lokal betydning som kilde til fiber, palmevin, matolje, bygningsmaterialer, og diverse redskaper. Fiber fra overflaten av unge blader kalles rafiabast. Denne utnyttes lokalt til veving og fletting, og eksporteres særlig til oppbinding og poding av planter (gartnerbast). Flere arter brukes til dette formålet, men størst økonomisk betydning har Raphia farinifera på Madagaskar. I tillegg høstes kraftige og stive fibre fra bladslirene av flere arter til produksjon av koster. Også plantesaft til palmevin høstes fra flere arter, særlig fra Raphia hookeri.

Bruken av fibre fra Raphia har stor historisk betydning. Foruten å tjene som klær, fungerte rafiavevnader tidligere som penger; de kunne brukes til å bilegge en strid, eller i andre sentrale utvekslinger som i en brudepris. Fremveksten av langdistansehandel med rafia har vært koblet til regionenes tidlige utnyttelse av kobber og salt og eksport av dette over lange distanser. Kontroll over disse godene ble benyttet i oppbyggingen av maktsentra, og rafiavevnader med applikasjoner spilte en lignende rolle, for eksempel i Kongo-kongedømmet.

• palme
• palmevin
• vinpalme