Oslo Sporveier AS

Oslo Sporveier AS, kommunalt eid trafikkselskap i Oslo. Selskapet er et aksjeselskap, heleid av Oslo kommune. Det organiserer kollektivtrafikken og forvalter offentlige tilskudd på vegne av kommunen. Trafikkdriften utføres av separate operatørselskaper. Tre av disse er datterselskaper under AS Oslo Sporveier: Oslo T-banedrift AS driver T-banelinjer til Kolsås, Østerås, Frognerseteren, Sognsvann, Vestli, Ellingsrudåsen, Mortensrud og Bergkrystallen, samt til 2006 til Storo. Oslo Sporvognsdrift AS driver sporveislinjer til Skøyen/Jar, Majorstuen, Rikshospitalet, Kjelsås, Sinsen og Ljabru, og AS Sporveisbussene (stiftet 1997) driver busstrafikk, fra 2003 gjennom selskapet Nexus Trafikk, som nå står for det meste av virksomheten i selskapet. For bussdriften er det innført et anbudssystem for tildeling av kjørekontrakter. I tillegg finnes en rekke frittstående operatørselskaper som trafikkerer buss- og båtruter på kontrakt for AS Oslo Sporveier. Sporvogns- og T-banelinjene kjøres som pendelruter gjennom sentrum; en T-banering utenfor og gjennom sentrum med forbindelse mellom Ullevål stadion og Carl Berners plass åpnet i 2006. Samlet omsetning 2004: 2,2 mrd. kr; ca. 2300 ansatte (2003).

Historie

Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) åpnet 1875 en hestesporvei fra Homansbyen over Stortorget til Gamlebyen med sidelinje til Vestbanestasjonen. I 1894 kom Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med den første elektriske sporvei i Norden, en linje fra Jernbanetorget over Drammensveien til Majorstuen og Skarpsno. Kristiania kommunale Sporvei opprettet 1899 en linje fra Atheneum til St. Hanshaugen og Sagene. Mot slutten av 1890-årene var det utelukkende elektrisk drift. Helt til 1905 hadde Oslo tre sporveisselskaper; da ble det kommunale overtatt av Kristiania Sporveisselskab. Ved utløpet av konsesjonen i 1924 overtok så det nyopprettede A/S Oslo Sporveier både Grønntrikken og Blåtrikken med kommunen som eier av 51 % av aksjene. Fra 1934 har kommunen alle aksjene. I 1944 ervervet Oslo Sporveier aksjene i A/S Bærumsbanen, som 1971 ble slått sammen med eierselskapet. Oslo Sporveier overtok administrasjon og drift av A/S Ekebergbanen 1965 og A/S Holmenkolbanen 1975; de to selskapene ble innlemmet i Oslo Sporveier 1993.

Fra 1960 til 1977 var det offisiell politikk at sporveisdriften skulle nedlegges, og en rekke sporveislinjer ble dermed nedlagt i 1960-årene. I 1990-årene kom det nye trikkelinjer over Rådhusplassen og til det nye Rikshospitalet. Det nye tunnelbanesystemet åpnet 1966 med Lambertseterbanen og Grorudbanen; Østensjøbanen var ferdig 1967 og Furusetbanen 1970. I 1987 ble de østlige og vestlige baner ført sammen ved Stortinget stasjon (som 1977–83 het Sentrum stasjon); fra 1990-årene kjøres pendeltrafikk på de fleste linjer. Bussdriften begynte 1927; sporveienes egen bussdrift ble 1997 utskilt i eget datterselskap.

Anbefalt lenke

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Jernbaneselskaper og organisasjoner

Tor Wisting

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.