Bærumsbanen, forstadsbane som forbinder Oslo med Bærum kommune. Banen ble drevet av baneselskapet A/S Bærumsbanen, som ble opprettet i 1924 ved at det ble utskilt fra A/S Kristiania elektriske Sporvei (grunnlagt i 1892). Oslo Sporveier overtok i 1944 aksjemajoriteten i selskapet. Banestrekningene ble etter hvert integrert i Oslo Sporveiers drift, og selskapet opphørte 1971.

Bærumsbanens banenett oppsto ved at Lilleakerbanen i 1924 i to omganger ble forlenget, først til Bekkestua og så videre til Haslum. Banen ble da kalt Bærumsbanen. Samme år ble også banens driftsanlegg på Avløs tatt i bruk. I 1930 ble banen forlenget til Kolsås. Den 4. januar 1937 overtok Bærumsbanen driften av Akersbanenes strekning EtterstadOppsal, og Bærumsbanen ble kjørt gjenngående fra Oppsal til Kolsås.

15. juni 1942 ble forbindelseslinjen Jar–Sørbyhaugen åpnet. Bærumsbanen ble da delt i to baner; Lilleaker–Østensjøbanen (LØB), på strekningen Jar–Oppsal og Kolsåsbanen på strekningen Kolsås–Nationaltheatret.

Lilleaker–Østensjøbanen ble trafikkert med sporveismateriell, mens Kolåsbanen ble trafikkert med tyngre forstadsbanevogner med høye plattformer. Strekningen Jar–Kolås ble trafikkert med begge vogntyper og hadde både høye og lave plattformer.

I 2003 ble strekningen Bekkestua–Kolsås midlertidig nedlagt og erstattet med bussdrift. Banedriften ble gjenopprettet i 2004, men innstilt på nytt i 2006 mellom Montebello og Kolås for full ombygging av Kolåsbanen til T-banestandard med strømskinne og plattformer for seksvognstog.

Bærumsbanen brukte bokstavbetegnelser på de ulike vogntypene. Banens første egne vogner ble anskaffet i 1924 og fikk betegnelsen A. De legendariske «gullfiskene» (184-203) kom på slutten av 1930-tallet og fikk betegnelsen B. Til den nye forbindelsen til Sørbyhaugen ble det anskaffet åtte store forstadsbanevogner med betegnelsen C (301-308).

Andre verdenskrig førte til vognmangel og to A-vogner ble utvidet med en meter i bredden og fikk betegnelsen D1 og D2 (401-402), fordi vognene hadde ulikt teknisk utstyr.

Etter krigen startet en storstilet ombygging av A-vogner til store forstadsbanevogner. De nye vognene lignet på C-vognene og fikk derfor betegnelsen C2 (403-411). C2-vognene ble bygd på Avløs verksted helt frem til 1965. Med tiden ble det brukt mindre og mindre deler fra A-vognene. Etter krigen fikk Bærumsbanen overført flere «gullfisker» fra bytrikken, og disse fikk betegnelsene E (164-183), B2 (158-159), E3 (161-162), og E4 (160).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.